Debatt

Slik kan Norge komme ut av FNs skammekrok

På 33 år har vi kuttet utslippene med 5 prosent. Skal vi klare 55 prosent fram til 2030, må farten opp.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Norge fikk ikke taletid på klimamøtet i FN-bygningen i New York i forrige uke. Vårt selvbilde som en sterk forkjemper for klima, er i ferd med å slå brister.

Sju av åtte norske partiledere tror ikke vi når klimamålene, skal vi tro partilederdebatten i Arendal i august. Det er åpenbart at vi gjør for lite for å nå klimamålene – og det har både FN og det norske folk lagt merke til.

For et lite land med en åpen økonomi, er både FN og et velfungerende globalt marked viktig. I en mer polarisert verden er det avgjørende for Norge å bidra til et FN som samordner og forener det globale samspillet som kreves for å nå klimamålene.

Da er det ekstra viktig at vi viser at vi tar egne forpliktelser til FN seriøst og faktisk gjennomfører klimareduksjoner.

Bjørn K. Haugland

Bakteppet er at vi på 33 år, kun har kuttet 5 prosent, og det sier seg selv at vi må ha et helt annet tempo for å kutte 55 prosent fram til 2030.

Vi må nå vise og gjennomføre konkret, realistisk politikk som demonstrerer at Norge kutter i henhold til Paris-avtalen fram mot det kommende klimatoppmøtet i Dubai i desember.

Nå trenger vi lederskap og handling og ikke flere nye utvalg og utredninger.

Vi vet hva som må gjøres og Skifts klimakontroll viser at med vedtatt politikk, ligger vi an til å nå våre 2030-mål først i 2043. Derfor må vi nå legge konkrete planer som viser utslippsreduksjoner, sektor for sektor, år for år, tonn for tonn.

En konkret, og symboltung, sak som Norge kan forplikte seg på under COP28 er at Svalbard – Norges befolkede utpost i nord – skal bli et nullutslippssamfunn innen 2030.

Ingen andre steder øker temperaturen raskere enn i Arktis. Svalbard er et kompakt og komplett samfunn langt nord, som allerede lever med alvorlige konsekvenser av klimaendringer.

Nå trenger vi lederskap og handling og ikke flere nye utvalg og utredninger.

Temperaturen på Svalbard har økt med over 6 grader på bare tjue år. Permafrost som smelter, med vær og vind i rask endring, fører til betydelige skader på infrastruktur og bygg.

Svalbard er i dag et observatorium for klimaendringer, og kan i morgen bli et laboratorium for klimaløsningene.

Vi mener at «Longyearbyen 2030 – et nullutslippssamfunn på naturens premisser» er et prosjekt som kan få store positive konsekvenser for både norsk næringsliv og en hel verden, om vi gjør det riktig. Løsningene vi utvikler er det mange øysamfunn i verden som kan ha interesse av.

Med en lovnad om denne forpliktelsen i Dubai i november, og tilhørende forpliktende tiltak, kan det bli et viktig skritt på veien til å bygge opp den troverdigheten vi ikke fikk i FN denne gangen.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt