Denne uka er det oppstart for landets førsteklassinger. Utallige bilder av stolte, spente og sjenerte skolestartere florerer i sosiale medier. Ofte er disse bildene fulgt av en tekst om hvor stolt man er som forelder, hvor fort tiden har gått og ikke minst en liten klump i foreldrenes mage.
Det vi ikke skriver om på Facebook er at klumpen i magen ofte skyldes innholdet i sekken. For det koster å få en skolestarter. Sekk, pennal, matboks, drikkeflaske, blyanter, innesko og nye klær til første skoledag utgjør bare en del av lista. Blyanter og viskelær koster.
Undersøkelser gjort av DNB viser at foreldre bruker et firesifret tall på skolestart. I tillegg fortsetter prisene på mat å øke og vi kan lese om at foreldre allerede hopper over måltid for at barna skal få nok mat.
Mange har fått det mye vanskeligere de siste årene. Kalde vintre med høye strømpriser har tømt folks sparekontoer og økt gjeldsgraden for mange. Finanstilsynet melder at den høye gjelden i norske hjem og høye boligpriser er de største sårbarhetene ved Norges finanssystem.
Er det rart folk ligger våkne om natta i angst for den økte renta som spiser seg inn på et stadig trangere matbudsjett?
Den økonomiske utviklingen rammer alltid de som har minst hardest. De som ikke har en bufferkonto å tømme, som kjenner stresset øke når gummistøvlene til barnet er blitt for små og som aldri har hatt råd til å velge i matbutikken.
Frivillige organisasjoner som daglig møter mennesker som er ramma av økte priser og forskjeller forteller at nå er det nye grupper i befolkninga som ber om hjelp.
Der det tidligere først og fremst var familier som allerede var i hjelpeapparatet, er det nå familier som aldri tidligere har hatt kontakt med hjelpeapparatet. Det er folk i jobb som ikke lenger får summen på konto til å gå opp med regningsbunken.
For det stopper ikke når man har fått skaffa sekk og pennal til oppstart. Kanskje har også barnet vokst i løpet av sommeren og det trengs ny regnbukse eller joggesko? Invitasjonene til barnebursdager kommer utover høsten, og det kreves både pentøy og gaver til bursdagsbarnet.
Hver dag skal det i tillegg ligge en næringsrik og god matpakke i sekken. Dessverre vet vi så altfor godt at det ikke er tilfelle for alle barn. Noen har alltid kneippbrød med smøreost, noen har ingenting å spise når det ringer til spisefri.
Er det rart folk ligger våkne om natta i angst for den økte renta som spiser seg inn på et stadig trangere matbudsjett?
Rødt ønsker at alle barn skal få mat servert på skolen. Det vil kutte i matutgiftene til alle, redusere hverdagsstresset for mange barnefamilier og ikke minst skape et fellesskap gjennom at måltidet på skolen spises sammen. Det er gjort flere forsøk med gratis skolemat i flere av landets kommuner og de viser både økt trivsel og at behovet er helt reelt.
I Sverige har de studert langtidseffekten av skolemat og det viser seg at det å spise godt gir effekter senere i livet når det kommer til helse, utdanning og inntekt.
[ Det er for få voksne i klasserommet ]
Vi må kutte i regningsbunken til folk. Derfor har Rødt foreslått en forskjellskrisepakke. Vi vil fryse leieprisene, sikre billigere kollektivtransport, bryte opp makta til de store dagligvaregigantene, kutte i momsen på mat og ha maksrente på forbrukslån.
Det er samfunnets ansvar at sekken til ungene våre fylles med glede, undring, kunnskap og mestring. Det er samfunnets ansvar at foreldrene har penger på konto til gummistøvler, blyanter og ikke blir syke av bekymring for økonomien.
Vi har det som trengs av ressurser og rikdom, nå handler det bare om politisk vilje.
