Debatt

Bare å grue seg til skolestart

For mange barn med funksjonsnedsettelser venter en frustrerende og diskriminerende skole.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Læremidler som er umulige å bruke. Skolegårder som hindrer alle å være med i leken. Lærere med fordommer og lave forventninger. Er barnet ditt funksjonshemmet så er det bare å begynne å grue seg til skolestart.

Beklager overskriften og innledningen. Skolestart skal egentlig handle om gode sommerfugler i magen og store forventninger. Det gjør det for de fleste, men dessverre er sannheten at for mange barn med funksjonsnedsettelser venter en frustrerende og diskriminerende skole.

Det viser en skoleundersøkelse som Kantar har gjennomført blant unge med funksjonsnedsettelser og deres foresatte.

Det er brutalt å si det, men har du funksjonsnedsettelser er sjansen stor for å havne utenfor det sosiale miljøet på skolen. Du kommer til å møte lærere som har fordommer mot funksjonsnedsettelsen din, og du kan ikke nødvendigvis regne med å få læremidler eller undervisning som er tilpasset deg.

Lilly Ann Elvestad

Et eksempel fra en av dem som svarte på undersøkelsen: Etter seks år på samme skole klarer skolen fremdeles ikke å arrangere utflukter hvor det er mulig å delta med rullestol. Mens resten av klassen går på tur til tjernet i skogen, må eleven som bruker rullestol bli igjen på skolen.

Nærmere halvparten av barn og foresatte forteller om en skole hvor undervisningen ikke er tilpasset barnets behov, om lærere som mangler kunnskap om inkludering og hvordan stille forventninger til barnet på barnets læringsnivå, og om spesialpedagoger og assistenter som mangler riktig kompetanse.

Dette er altså norsk skole anno 2023. Det fysiske miljøet på skolene er ikke tilpasset alle, hverken innendørs eller utendørs. Vi har hørt fra barn som ikke får være med på leken med vennene sine fordi skoleplassen ikke er tilpasset kroppen deres, og fra foresatte som forteller at det ikke finnes grupperom på skolen hvor barnet kan trekke seg tilbake når behovet for pause melder seg.

Foresatte står i en fortvilende situasjon. På den ene siden ønsker de å skrike høyt og kreve sin rett, men samtidig vet de at mange av lærerne gjør så godt de kan, men at de er fanget i en hverdag med for lite ressurser.

Hvis de foresatte ikke sier ifra vil situasjonen aldri endre seg til det bedre, men sier de ifra for ofte, vil resultatet bli et vanskeligere samarbeid med skolen. Tenk hvor frustrerende det er.

Det er brutalt å si det, men har du funksjonsnedsettelser er sjansen stor for å havne utenfor det sosiale miljøet på skolen.

Så nå skriker jeg på vegne av alle barn med funksjonsnedsettelser og deres foresatte: Norsk skole må bli bedre! Barrierene som hindrer likestilling, er menneskeskapte! Løsningen er politisk, fordi hovedproblemet er mangel på ressurser. Hovedløsningen er dermed mer ressurser og en bedre prioritering av ressursene som allerede finnes.

Jeg håper alle de som nå står på valg i lokal- og fylkestingsvalget lytter. For dette er ingen ny problemstilling. Til tross for ambisjoner om en skole for alle, har lite endret seg i løpet av de siste 10–20 årene.

Skolene er fremdeles ikke universelt utformet. Det mangler fremdeles ressurser til å sikre et godt tilbud om spesialundervisning. Og både skoleledelsen og lærere har behov for mer kompetanse om elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.

En god skole er avgjørende for både barns hverdag og hvilken fremtid de kan se for seg. Det er årets valg som avgjør om også barn med funksjonsnedsettelser kan begynne å glede seg til skolestart. Ikke la dine lokalpolitikere slippe unna med fagre ord og lite handling.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt