Det er vanlig høflighet å ønske folk velkommen. Men når Norge havner nesten på bunnen i InterNations sin kåring over vertskapsland for tilflyttere, har vi større utfordringer enn et dårlig rykte.
Når Norge sammenlignes med andre land, er vi vant til å komme godt ut på livskvalitet og levekår. Det vakte derfor oppsikt da rapporten fra InterNations, et av verdens største fora for internasjonale tilflyttere, kåret Norge som det nest verste landet i verden. Det er bare Kuwait som er dårligere rangert enn oss.
Ifølge InterNations oppfattes nordmenn som lite vennlige overfor utlendinger og det er vanskelig å få et sosialt nettverk lokalt. Hele 37 % av tilflytterne svarer at de ikke føler seg hjemme her.
[ Hvorfor skal bruk av atomvåpen forsvares? ]
Den kulturelle barrieren blir ikke forbedret av et forvirrende og tidkrevende system. Det interkommunale rådet for Oslo-regionen påpekte i en rapport i 2021 at internasjonale tilflyttere opplever å bli kasteballer i det norske byråkratiet.
A/S Norge er fullstendig avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Antall fødsler går ned, mens antallet pensjonister som forlater arbeidsstyrken øker. Om vi ikke blir bedre til å ønske folk velkommen til Norge, kan det ramme vår konkurransekraft hardt.
Hvis ikke Norge blir med i konkurransen om å tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft, blir vi også dårlig skodd for å lykkes med det grønne skiftet. Rana, og flere andre lokalsamfunn i hele Norge, står nå foran store muligheter for å få nye internasjonale innbyggere gjennom store industrietableringer. En av de største utfordringene er nettopp tilgangen på kompetanse.
[ Er det bare jeg som liker yrket mitt? ]
I Rana-regionen forbereder vi oss på vekst og internasjonalisering. Mennesker fra mange ulike kontinenter har allerede bosatt seg i vår region for å bidra til å bygge opp en ny, grønn industri.
Nordmenn oppfattes som lite vennlige overfor utlendinger. Hele 37 % av tilflytterne svarer i undersøkelsen at de ikke føler seg hjemme her.
Freyr sin batterietablering har potensiale til å gi en betydelig befolkningsøkning, flere barn i barnehagen og på skolene, flere folk på dansegulvet i helgene, og mer skatteinntekter til kommunekassa. Det er fantastiske nyheter for en relativt liten by ved Polarsirkelen!
Veksten kommer ikke av seg selv – vi må blant annet lykkes med å tiltrekke og beholde mange internasjonale arbeidstakere. Det jobbes hardt lokalt for å oppnå dette. Det var en av grunnene til at Rana ble første kommune som signerte en samarbeidsavtale med FNs migrasjonsbyrå, IOM. Vi tester ut innovative løsninger for å gi tilflytterne en mykere overgang til samfunnet vårt.
Gode lokale tilbud og tilrettelegging er likevel ikke nok for å sikre internasjonal rekruttering og tilflytting. Vi må vise gjennom faktiske tiltak at vi ønsker utenlandske arbeidstakere velkommen hit, ikke bare la det bli fine ord i festtaler.
Det hjelper lite med ordninger som Tidlig Arbeidsstart, når det ikke finnes nok saksbehandlingskapasitet til å sikre at arbeidstakere faktisk kan gå rett ut i jobb. I mellomtiden må de som kommer hit, mange med familie, sette livet på vent, mens husleie og andre regninger må betales.
Konkurransen om å tiltrekke seg internasjonal kompetanse hardner til. Flere europeiske land og våre nordiske kollegaer har kommet mye lenger enn Norge med å sette talentattraksjon høyt på agendaen.
Det er på høy tid at Norge får en nasjonal strategi for talentattraksjon.
