I en kronikk i Dagsavisen 2. august kommer Brita Staal og Gunnar Veastad med en rekke påstander om det norske skogbruket. Det påstås at skogbruket ikke er basert på oppdatert kunnskap om klima og miljø. Vi kan betrygge om at dette ikke er riktig.
Der kronikkforfatterne kun viser til et selektivt utvalg av eldre rapporter, må skogbruket forholde seg til all kunnskap om skog, klima og miljø.
Norge er et av få land i verden hvor tilnærmet alt skogareal er miljøsertifisert gjennom det internasjonale skogsertifiseringssystemet PEFC. Sertifiseringen revideres hvert 5. år, nettopp for å sikre at skogbruket skal drives basert på oppdatert forskning og for å sikre kontinuerlig forbedring. En lang rekke organisasjoner inviteres med i forhandlingene.
I fjor kom 15 interesseorganisasjoner til enighet om ny norsk skogstandard. Historisk bred deltakelse fra blant annet miljø-, klima- og friluftsorganisasjoner har sikret økt vektlegging av hensyn til miljø og friluftsliv både før, under og etter hogst.
Kronikkforfatterne kommer med harde skyts mot flatehogstens klimaeffekter. Påstandene mangler imidlertid vitenskapelig forankring. Flatehogst benyttes fordi det er en svært produktiv driftsform, som fint kan forsvares i klimasammenheng.
Det vil være noe utslipp fra bakken etter en hogst, men dette veies opp av den betydelige veksten gjennom omløpet. Fersk forskning fra Sverige viser at det tar kortere tid enn tidligere antatt, før skogen igjen bidrar med nettobinding av karbon etter hogst.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/VAKPS4GAFZC5XEWHPUSI7IAO6Y.jpg)
Av hensyn til både friluftsliv og arter som krever et kontinuerlig skogbilde, vil mer variasjon i hogstformer være gunstig. Derfor legger den nye standarden opp til økt bruk av lukkede hogstformer, hvor færre trær tas ut ved hver hogst. Skogbruket er i full gang med kursing og opplæring av skogeiere, funksjonærer og skogsmaskinførere, for å nå målet om mer lukket hogst.
Det er imidlertid viktig å påpeke at lukkede hogster ikke fungerer godt i all skog og at omlegging fra flatehogst vil ta lang tid og innebærer risiko for klimarelaterte skader som vindfelling.
Vår ambisjon er å bli enda bedre på miljøarbeidet i skogen for hvert eneste år.
For noen arter, er det viktig at det finnes områder hvor skogen får utvikle seg uten påvirkning fra skogbruk. Derfor jobber skognæringen med å tilrettelegge for frivillig skogvern. Det er i dag lang kø av skogeiere som ønsker å verne skog. Fremdriften begrenses ikke av skogeiernes vernevilje, men penger over statsbudsjettet.
Skogvern innebærer å ta arealer ut av produksjon for all fremtid. Derfor er det viktig at skogvern benyttes der det er mest hensiktsmessig for å ivareta enkelte arter og typer natur, og at bærekraftig bruk benyttes for skogen ellers.
Kronikkforfatterne synes å ville verne langt mer skog av hensyn til klimaet. Hovedproblemet med klimautfordringen er menneskeskapte klimagassutslipp. Skogvern reduserer ikke disse utslippene, men skogbruk kan.
Ved å benytte fornybare materialer fra et bærekraftig skogbruk til å erstatte fossile ressurser, kan vi redusere de menneskeskapte utslippene. Det er grunnen til at Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og NIBIO i 2016 konkluderte med at bærekraftig skogbruk er et mer effektivt tiltak for klimaet enn skogvern.
En lang rekke klimatiltak i skog er utredet de siste 15 årene, og seinest i juni publiserte Miljødirektoratet rapporten «Klimatiltak i Norge mot 2030» som oppsummerer effektene tiltak i ulike sektorer kan gi fremover.
Redusert avskoging, aktiv skogskjøtsel og økt bruk av trevirke til industriformål og i transportsektoren er de skogrelaterte tiltakene som gir størst effekt, både på kort og lang sikt.
Kronikkforfatterne tar til orde for en ny og strengere skogpolitikk uten å reflektere over hvordan skogen har utviklet seg med dagens lovverk og sertifiseringskrav. Gjennom Landsskogtakseringen har vi en kontinuerlig overvåkning av skogen.
Den viser at vi siste de siste 20 årene har fått vesentlig mer av så å si alle leveområder viktige for sjeldne og truete arter. Det blir stadig flere gamle trær, døde trær og mer løvskog, som gir grunnlag for et større artsmangfold i norske skoger.
Samtidig har omlegging til dagens driftsmetode bidratt til å tredoble volumet med skog i Norge de siste hundre årene. Det viser at intensjonen i lov- og sertifiseringskrav virker.
En positiv utvikling i skogen betyr ikke at jobben er gjort. Vår ambisjon er å bli enda bedre på miljøarbeidet i skogen for hvert eneste år.
Vi har tro på at et kunnskapsbasert og bredt samarbeid om miljøsertifisering av skog vil gi de beste løsningene for fremtidsskogen.