Kjære Gro Harlem Brundtland. Som leder av FNs såkalte Brundtlandskommisjon, la du i 1987 frem rapporten Vår felles fremtid om hvordan all politikk må være innenfor rammene av hva som gagner klima og natur. Som du erklærte, «å redde arter og deres økosystemer … er en uunnværlig forutsetning for bærekraftig utvikling. Vår unnlatelse av å gjøre det vil ikke bli tilgitt av fremtidige generasjoner.»
Etter at Jonas Gahr Støres regjering slo fast i Hurdalserklæringen at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk,» har de gjort det meste motsatt av alt det du står for.
Mens du i rapporten pekte på «konflikten mellom den kortsiktige økonomiske interessen til de enkelte nasjonene og den langsiktige interessen for bærekraftig utvikling og potensielle økonomiske gevinster for verdenssamfunnet for øvrig,» fortsetter dagens Ap-regjering å sponse oljeindustrien og åpner opp for helt nye konsesjoner.
«Alle arter må beskyttes så mye som teknisk, økonomisk og politisk mulig,» skrev du i din FN-rapport. Dagens Ap gjør derimot ingenting for å verne 30 prosent av land og hav som de har forpliktet seg til, men overstyrer i stedet selv Miljødirektoratet for å jakte på utryddelsestruede arter og bygge ned nasjonalparker.
I stedet for å følge Aps lange tradisjon for miljøvern som ikke minst du ledet an i, har etter min mening partiet nå fullstendig kapitulert overfor regjeringspartneren Senterpartiet. For å tekkes Sp, er den norske kjøtt- og fiskeproduksjon som med sin enorme kraftfôrimport er en av landets mest klima- og naturskadelige sektorer, fullstendig fredet fra enhver klimatilpasning.
I tillegg brukes den milliardsubsidierte kjøttindustrien som grunnlag for at utryddelsestruede dyr fortsatt skal være truet.
Arbeiderpartiets ry og rykte kan vel ikke være viktigere enn ungdommen.
Vi står allerede midt i en eskalerende klima- og naturkrise. Nå i sommer brenner Europa, og varmerekorder som aldri før, Norge utsettes for stadige jordskred, oversvømmelser og at ville fugler dør i titusenvis, mens vi stadig oftere leser om at store deler av verden kan bli ubeboelig i vår levetid. Aps nåværende statsminister bryr seg ikke en gang med å kommentere.
Selv nestorer fra Ap som Thorbjørn Berntsen klarer ikke å holde seg fra å kritisere regjeringen, mens Sps gamle leder Åslaug Haga går i rette med eget parti for mangelfulle klimatiltak.
Du, derimot, er taus. Helt taus.
Når du som hele verdens miljøvernminister, som Norges FN-delegasjon formelt hyller som verdens mor av bærekraftig utvikling, på ingen måte vil irettesette Aps politikk, kan man undre seg over hva du egentlig står for. Det kan vel umulig være sånn at du mener at partiet trumfer alt, at Arbeiderpartiet har rett uansett hva de står for?
Din taushet nå bidrar ikke bare til at Ap fortsatt ødelegger alt det du har kjempet for, men til at hele ditt ettermæle som en av verdens ledende miljøforkjempere kanskje svinner hen.
Kjære Gro. Du kunne i stedet ha ledet an. Du kan fremdeles lede an. Du vil bestandig være Aps største autoritet og en av landets absolutt viktigste stemmer. Mer enn noen andre, kan du bidra til å gjøre Norge ledende i klima- og naturpolitikken.
Akkurat nå kan det nesten virke som om du lar deg bruke som frontfigur for Aps politikk med plass på valglisten i hovedstaden, helt taus om alt annet enn et fokus på eldre. Kunne du ikke samtidig gå i rette med partiet og slik bidra til at Ap blir den ansvarlige lederen den burde være i kampen for å redde klima og natur?
Kjære Gro. Arbeiderpartiets ry og rykte uansett politikk, kan vel ikke være viktigere enn ungdommen, som mer enn noen andre får lide i det fremtidige helvete skapt av ødelagt natur og klima som regjeringens politikk nå bidrar til.
Som du selv formulerte det allerede i 1987: Dette handler om noe «som truer med å endre planeten radikalt, som truer livet til mange arter på den. Inkludert mennesket.»
[ Syden koker over ]
