Høstens kommunevalg kommer til å dreie seg om eldreomsorg. Det ble varslet allerede i januar, da NRKs Brennpunkt-redaksjon la norsk eldreomsorg under lupen. TV 2 følger nå opp, de har allerede varslet et at de er på saken.
Det har de gjort ved å søke etter eldre og pårørende som ikke har fått den hjelpen de trenger for å leve et verdig liv. Politikerne vil garantert starte høsten med å kaste seg på «ballen» og de vil kjempe en hard kamp om å tilby de beste løsningene.
Det store spørsmålet er om eldreomsorgen blir bedre av det. Får eldre som trenger det bedre omsorg, mer aktivitet og livsglede av denne elendighetsbeskrivelsen? Vil kommunevalget 2023 endte med at vi får bedre eldreomsorg i Norge?
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/NO2XLZXTVZFABAYBTORQH6SWCU.jpg)
Jeg behøver ikke å være spåkvinne for å treffe med spådommen om at dagen etter at vi velgere har bestemt oss for hvilke av de politiske partiene som er mest troverdige, ja da er det slutt. Da kommer virkeligheten til å ta oss igjen. Vi vil møte en øredøvende stillhet, også fra media.
Kommunen vil fortsatt slite med den daglige driften, og vi kommer fortsatt til å oppleve en evig dragkamp om ressursene i eldreomsorgen, samtidig som nye utfordringer oppstår.
Resultatet er sannsynligvis at de sårbare eldre, deres pårørende, de ansatte og deres ledere vil sitte igjen. Alene. Med dårligere tilbud og med redselen og skammen over at vi ikke lykkes.
Eldreomsorgen vil fortsatt være en salderingspost som ansatte fortsetter å velge seg bort fra – for hvem vil jobbe i et felt der skammen og stigmaet legger seg oppå den lave statusen som yrket allerede har?
Hvem vil lede en sektor hvor du risikerer å bli hengt ut i en offentlig gapestokk? Medias jakt på fete overskrifter og klikk vil sannsynligvis ende med at utfordringen vil vokse seg enda større og mer uhåndterlig.
Er det ikke på tide at vi som samfunn – med politikerne og media i spissen – tenker, opptrer og handler på helt nye måter, med endring som mål?
Vi må engasjere oss og velge å bidra.
Er det en utopi at norsk eldreomsorg har nok ansatte med rett kompetanse og nok ressurser til å sørge for at de av oss som trenger det aller mest, får riktig hjelp til riktig tid?
Jeg mener bestemt at vi bør satse enda høyre. Målet bør være at ansatte og ledere skal kappes om å få de ledige jobbene innenfor feltet. Helse- og omsorgsfaget bør, i fremtiden, være kjent for innovasjon, endringskapasitet, kompetanse og livsglede.
Hvor starter vi som samfunn denne endringen? Den starter hos oss selv. Hos meg. Og deg.
[ Undersøkelse: Flertallet har ikke tillit til eldreomsorgen ]
Eldreomsorg handler ikke om «de eldre». De andre. Det handler om deg og meg. Det handler om oss. Det handler om fellesskapet. Og om hvordan vi organiserer samfunnet rundt oss.
Vi må engasjere oss og velge å bidra. Det er et faktum at selv om Norge er verdensledende i frivillighet, er det kun seks prosent av frivilligheten som retter seg mot de sårbare eldre. Det må løses.
Meld deg til tjeneste. Bli med oss i Livsglede for Eldre på å endre eldreomsorgen i Norge.
Dernest er det medias tur: La oss i fremtiden få se hvor innovasjonen i sektoren blomstrer. La oss få se alle som lykkes. La oss få et bilde av ansatte og frivillige som står frem med stolthet og glede over å bidra i eldreomsorgen.
La oss få høre om pårørende som er fornøyde og eldre som har fått ny giv og livsglede i møtet med de kommunale tjenestene.
La oss få oppleve ledere som brenner av engasjement. Kan dere spre de gode eksemplene og alle de fantastiske tiltakene som finnes der ute, med et mål om å fjerne skammen og øke statusen til de som jobber i feltet? Først da vil vi se en endret eldreomsorg.
Deretter står høstens budsjettmøter i kommunene for tur. Jeg har en bønn til landets politikere: Idet dere legger siste hånd på neste års budsjett, så gjør det med et mål om å skape landets beste eldreomsorg. Ikke la det ende med nok et håndtrykk og enstemmig enighet om nedskjæringer på eldrefeltet.
Bli med på laget vårt. Bli med på å endre eldreomsorgen i Norge.