Debatt

Det er jeg som er Oslolosen

Oslo er byen vår. Den rommer oss alle. Men vi trenger å bli sett, hørt og få mer plass.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I NRKs humorprogram «Uti vår hage» møtte vi Harald Eia som eksperten på Oslo; Oslolosen.

Oslolosen fremstår som en blanding av en karikert Gerhardsen-tilhenger og Monty Pytons «Four Yorkshiremen», med fokus på det harde livet i Oslo før i tida. På brei sosiolekt blir budskapet om den klassedelte byen, der man gikk på ski uten snø, slo på kasse og løp etter tønnebånd, fremført. Og vi lo. Det gjør jeg fortsatt.

Men Eias karakter er på ingen måte Oslolosen 2023, det er det jeg som er.

Jeg er en ung innflytter fra bygda, med minoritetsbakgrunn. Jeg vokste opp i en kommunal blokk på Gjøvik. Selv om blokka var bebodd av mange ulike folk med ulik bakgrunn og tidvis rommet hele verden, føltes byen liten og trang.

Når jeg blir ivrig kan jeg blande totendialekt og arabiske ord om hverandre, som oftest klarer du ikke å gjette hvor jeg kommer fra.

Jeg har en lavtlønnsjobb som jeg er overkvalifisert til og drømmen om å eie en egen bolig blir stadig fjernere.

Mann

Oslo er fortsatt en klassedelt by: I øst bor det flest med lav inntekt og liten utdanning, i vest finner vi eplehager, fete biler og tykkere lommebøker. Dette var virkeligheten som arbeiderdikteren Rudolf Nilsen beskrev. Sånn var virkeligheten for Eias Oslolos, og sånn er fortsatt mitt Oslo.

Det er langt større trangboddhet i øst enn i vest, tallenes tale er klar. Mange tror kanskje at trangboddhet er noe som forsvant med Vaterland, hvor det slett ikke var uvanlig at flere generasjoner delte små leiligheter, toalettet var i bakgården og fattigdommen synlig.

Det er ikke noen utedoer igjen i Oslo og ikke samme synlige fattigdom. Vi kan lett la oss blende av de hippe kaffebarene og restaurantene som popper opp på gateplan, men fortsatt lever mange trangt og tett i små leiligheter bak gjentrekte gardiner.

Byen deles av elva som bukter seg gjennom den. Hvilken side av elva som er din har mye å si for livet ditt.

Byen inneholder drømmer, lengsler, fattigdom og fortvilelse.

Den store endringen de siste 50 årene er at Oslo er blitt en mer sammensatt og mangfoldig by. På 70-tallet kom den første gruppen med arbeidsinnvandrere fra Asia. Utover på 80 og 90-tallet kom både innvandrere og flyktninger fra ulike steder av verden, og med utvidelsen av EU på 2000-tallet kom arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa.

Før 70-tallet var det mest eksotiske i byen nordlendinger, og det var ikke uvanlig at boligannonser inneholdt formuleringen «nordlendinger er ikke ønsket».

Oslo er en sammensatt, klassedelt by hvor det er vanskeligere å hete Hassan enn Håkon. I dag kan det være vanskelig å få jobb eller leilighet om etternavnet ditt er noe mer eksotisk enn Hansen. Og det som er sikkert er at Hassan bor i øst. Hvor Håkon bor vet jeg ikke helt.

Oslo er min by nå. Jeg elsker stemningen på Grønland når de pakistanske mangoene kommer, sommeren når parkene fylles opp, muligheten til å lytte til musikk fra hele verden, på klubber eller gjennom et åpent vindu. I Oslo kan du oppleve diaspora kultur, du kan gå på ski midt i byen, du kan besøke øyene i fjorden for et bad eller bare rusle gatelangs.

Byen inneholder drømmer, lengsler, fattigdom og fortvilelse.

Oslo er innflyttere fra daler på Vestlandet, flatbygdene i Trøndelag og fra vidda i Finnmark. Oslo er de polske arbeiderne som tar seg en røyk i vårsola mens de lengter hjem til familien i Gdansk og Krakow.

Oslo er Aisha som sitter i timevis over bøkene sine på Blindern. Oslo er den slitne fembarnsmoren som stresser hjem med altfor mange poser i armene. Oslo er generasjoner av blokkboere på Tveita.

Oslolosen er meg og oslolosen er mange. Like lite som oslolosen er en hvit, påstålig mann med pondus og visshet om egen fortreffelighet, er det sikkert at Oslolosen i 2023 er et mangfoldig lag. Det er Amira fra Stovner, Arild som lengter hjem til Sunnmøre, Kjersti som elsker byens bråk.

Oslo er byen vår. Den rommer oss alle, men vi trenger å bli sett, hørt og få mer plass. For min del begynner jeg gjerne med en leilighet jeg har råd til å kjøpe.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt