En viktig plan, dømt til å mislykkes

Nylig lanserte regjeringen Støre sin lenge bebudede opptrappingsplan for psykisk helse. Der har helsemyndighetene lyttet til og innarbeidet gode innspill fra fagmiljøer, forskere og brukerorganisasjoner. Videre har regjeringen samlet mange gode eksempler fra helsetjenestene som bør mane til etterfølgelse. Dette fortjener helseministeren honnør for.

Helsetjenester må være tilgjengelige der folk bor. Opptrappingsplanen vil bygge opp kommunale tilbud som gir tidligere behandling, forebygger utvikling av psykiske lidelser og styrker den psykiske folkehelsen.

Det støtter vi helhjertet. Vi applauderer også at planen fremmer psykisk helse som et tverrsektorielt ansvar. Skole, arbeidsliv, NAV og idretten har alle stor betydning for befolkningens psykiske helse. Dette er et viktig perspektiv som vi har etterlyst lenge.

Den første mangelen i planen er budsjettet. Opptrappingsplanen forplikter kun en investering på tre milliarder kroner over ti år.

Regjeringen vil peke på at dette kommer i tillegg til det eksisterende helsebudsjettet på 400 milliarder kroner, men utfordringen ligger i at disse midlene inngår i det psykiske helsetilbudet som regjeringen selv har benevnt som «uverdig» i sin egen Hurdalsplattform.

[ Flere går til legen med psykiske problemer ]

Tiden er inne for å likestille psykisk og fysisk helse, og betale for det. Vi har en god plan. Nå gjenstår det å sette den ut i livet.

Den forrige opptrappingsplanen fra 1998 ga i overkant av 40 milliarder i 2022-kroner over åtte år. 25 år senere sier det seg selv at tre milliarder er utilstrekkelig. Dermed fremstår alle de gode målene i planen som urealistiske. Dette fortjener regjeringen Støre kritikk for.

Den neste mangelen ligger i tiltakene for sykehusene, BUP og DPS. Her beskrives kun små justeringer i det nåværende tilbudet og en intensjon om å bevare sengeplasser, men ingen reell opptrapping.

Riksrevisjonen har slått fast at sykehusene i årevis har nedprioritert psykiske helse på tross av politiske føringer om det motsatte. Da hjelper det lite med mindre justeringer for de tusenvis av pasientene som står i en økende behandlingskø. Dette er pasienter som trenger hjelp og hvor hjelpebehov et er vurdert av både kommunehelsetjeneste og sykehus.

Vi trenger tydeligere mål om å styrke helsetilbudet i sykehusene. Det er underlig at planen evner å se på tvers av sektorer, men ikke på tvers av forvaltningsnivåer. Denne mangelen fortjener helseministeren kritikk for.

Den siste tuen som kan velte lasset, er at planen er full av tiltak som skal vurderes og utredes. Noen av tiltakene støtter vi en slik prosess på, da det skal være «en dynamisk plan» som helseministeren beskriver det. Men flere av de nødvendige og riktige tiltakene er ikke i behov av utredning. De trengs å settes til verks. Her virker beslutningen om videre utredning å være forankret i manglende finansiering, ikke faglig usikkerhet.

Psykisk uhelse er en av vår tids store utfordringer, og opptrappingsplanen for psykisk helse er god dersom den blir finansiert. Vi håper på en tverrpolitisk enighet i Stortinget om en kraftfull satsing med tilstrekkelig finansiering. Det er en satsing som kan gi forutsigbare rammer til å gjennomføre de nødvendige tiltakene som møter behovene hos befolkningen.

Tiden er inne for å likestille psykisk og fysisk helse, og betale for det. Vi har en god plan. Nå gjenstår det å sette den ut i livet.

[ Ringes ned av eldre som sier de ikke vil leve lenger ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen