Noen ansikter glemmer man aldri. Under et humanitært oppdrag i krigsrammede Mazar-e Sharif i Afghanistan for mange år siden, møtte jeg 16 år gamle Abdul. Han bar en rusten AK-47 og snakket med myk stemme.
Foreldrene hans hadde dødd i en eksplosjon, men han var for ung til å forstå hvorfor. Han sluttet på skolen og ble gitt et maskingevær.
Taliban kontrollerte ikke lenger Kabul i 2003. Krigen var over. Dermed var det ingen jobb igjen for Abdul, som levde av å kjempe andres kamper. Han beholdt maskingeværet, som han så på som sin eneste eiendel.
Han pleide å skyte noen skudd opp i lufta for å feire et bryllup i nabolaget eller en bursdag. På den måten tjente han noen få Afs (den afghanske valutaen) og et måltid.
I ettertid lurte jeg mange ganger på hva som skjedde med Abdul og drømmen hans om å bli pilot. Han var ett av mange barn som ble rammet av noen andres krig.
Det var ikke lett for sønnen å delta i lek, gå på skole eller gjøre de tingene som gjør barn til barn.
Nesten en halv milliard rammet
Barn blir bedt om å skyte, lemleste og drepe. De tvinges ofte til å gå først over minefelt, for å beskytte voksne soldater.
Over 449 millioner barn lever i konflikt og krigssoner – noen av disse tvinges til å krige. Hvis alle barna som lever i konflikt og krigssoner bodde i samme land, ville det være det tredje mest folkerike landet i verden.
Ifølge Alliance for Child Protection in Humanitarian Action, representerer jenter mellom 6 og 50 prosent av alle barn som tilhører væpnede styrker og grupper.
Det er imidlertid bare en brøkdel av disse jentene som formelt blir identifisert og løslatt. Jo lenger konflikten varer, desto større er sannsynligheten for at jenter rekrutteres.
Jenter rekrutteres ofte gjennom kidnapping, tvangsekteskap og falske løfter. De kan bli tvunget til å gifte seg med soldater og stridende, som igjen øker sannsynligheten for utnytting og mishandling.
Barn som blir født ut av seksuell vold blir stigmatisert. Noen familier bruker tvangsekteskap som beskyttelse mot kidnapping.
Småpenger sammenlignet med militærutgifter
Barn som er bevegelseshemmet er ofte mer tilbøyelige til å ha psykososiale utfordringer. Moren til en tenåring jeg møtte i Afghanistan fortalte meg at landminer tok begge beina til sønnen hennes, som gjorde at han ikke lenger kunne spille favorittsporten fotball.
Det var ikke lett for sønnen å delta i lek, gå på skole eller gjøre de tingene som gjør barn til barn. Hun fortalte meg at krig ofte er en begravelse i sakte film.
Denne uken arrangerer norske myndigheter, Den internasjonale Røde Kors-komiteen, FN og Redd Barna en konferanse om beskyttelse av barn i væpnet konflikt. Jeg håper konferansen inspirerer donorer til å sette av nok ressurser til å beskytte barn og deres livsnødvendige behov, i tillegg til alt det man ikke ser – som emosjonell pleie og støtte.
Sammenlignet med de astronomiske summene som ble brukt på forsvar i 2022, vil dette beløpet være småpenger.
Men det kan redde liv, gi flere en fremtid og bygge flere helsesentre, skoler og lekeplasser. Beskyttelse av barn må være førsteprioritet i krig og konflikt. Kriger og barn hører ikke sammen.
[ Lytt til kvinnene i Afghanistan ]
