Endelig henger pensjonistenes inntekt med på økte priser og lønninger. Regjeringen har fulgt opp på det historiske pensjonsinitiativet mellom Frp, SV og Pensjonistforbundet fra 2020.
Men for tusenvis av fattige minstepensjoner er løftene fortsatt ikke innfridd.
I trygdeoppgjøret foreslår regjeringen å regulere opp pensjonene etter gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, med kompensasjon også for fjorårets høye prisvekst i tråd med gjeldende regelverk. Det betyr et løft for inntektene til over en million pensjonister.
Det skulle bare mangle. For i årevis har landets pensjonister blitt frarøvet deler av sin inntekt. Frem til nå har pensjonene blitt underregulert, slik at i år hvor lønnsmottakere får reallønnsvekst så har likevel pensjonistene mistet kjøpekraft. Fra 2011 til 2021 har dette betydd 61 milliarder kroner tapt for pensjonistene som følge av underregulering.
Dette har pensjonistene særlig merket ekstra hardt på lommeboken den siste tiden. Med de skyhøye prisene på hverdagens nødvendigheter, har årevis med urettferdighet blitt enda mer akutt for mange.
Nå er dette urettferdige systemet endelig endret, og det får resultater for pensjonistenes lommebøker i årets reviderte budsjett.
Det er en uverdig behandling av våre eldre, og nettopp derfor foreslo vi å gjøre noe med det.
Da SV, Frp og Pensjonistforbundet gikk sammen om et anstendighetsløft for pensjonistene var dette et historisk, tverrpolitisk samarbeid. Våre felles krav var blant annet at underreguleringen skulle stanses og at minstepensjonen skulle opp over fattigdomsgrensa.
Ap og Sp, og deretter hele Stortinget gikk til slutt med på vårt forslag om å stanse underreguleringen. I år får vi virkelig se resultatet av dette samarbeidet.
Vi er glade for å se at vår politikk nå gjennomføres i praksis. Likevel kan ikke dette bli laurbær å hvile på for regjeringen. For selv om pensjonene for de breie lag økes godt prosentvis, blir dette lite for de med minst i pensjon fra før.
Ved utgangen av mars var det 139.300 personer som mottok minstepensjon. 76 prosent av de enslige minstepensjonistene lever under fattigdomsgrensa. Det er en uverdig behandling av våre eldre, og nettopp derfor foreslo vi å gjøre noe med det.
[ Trygdeoppgjøret er klart: Grunnbeløpet i folketrygden økes med 6,41 prosent til 118.620 kroner ]
Minstepensjonene burde i det minste ligge over EUs fattigdomsgrense. Det er et spørsmål om anstendighet.
FrP foreslo 7.500 kroner i økt minstepensjon for i år, og SV forhandlet fram en økning i minstepensjonen for enslige på 4.000 kroner som regjeringen nå leverer i sitt forslag til revidert budsjett. Likevel gjenstår mye hvis ingen minstepensjonister skal måtte leve i fattigdom.
Derfor er det grunn til å minne om den andre delen av vårt fellesinitiativ, nemlig en opptrappingsplan for å øke minstepensjonene til over fattigdomsgrensa.
Vi står fortsatt sammen om dette kravet, og vil oppfordre de andre partiene til å huske hva de sa i 2021. Det ble snakket om levelig pensjon for en god og verdig alderdom. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet lovet særskilt heving av minstepensjonen.
Dette husker vi og landets pensjonister godt, men hittil har det blitt opp til andre å forhandle fram økt minstepensjon, og vi er langt unna mål. Nå forventer vi at anstendighetsløftet for pensjonistene vi satt i gang i 2021 blir fullført.
La årets trygdeoppgjør være begynnelsen på slutten for fattigdom blant eldre i verdens rikeste land.
[ Samordningsfella: To spørsmål til Jonas Gahr Støre ]
[ Over 33.000 uføre alderspensjonister taper mange tusen kroner i året ]