Pandemien gjorde at mange barn og unge gikk glipp av det som ville ha vært deres første møter med kunst og kultur, og nå risikerer vi at kostnadsspiralen fører til det samme. Derfor må barn og unge sikres tilgang til kulturtilbudet uavhengig av foreldrenes økonomi.
NRK kan fortelle at fire av ti bruker kulturtilbudet sjeldnere nå enn før, og mange foreldre forteller at de må velge mellom å gi barna sine gode kulturopplevelser eller å sikre helt livsnødvendige goder som mat og tak over hodet.
Særlig ille er det at denne situasjonen kommer rett etter to år med en pandemi som førte til en reduksjon i kulturtilbudet for barn og unge.
Når barn og unge mister tilgang til kulturlivet, får det negative konsekvenser på minst tre områder.
For det første forsvinner det unike møtet mellom et kunstuttrykk og et enkeltmenneske. Kulturopplevelser kan inspirere oss uansett alder, men særlig viktig er det at vi får oppleve og utforske kreativitet og ulike uttrykk i ung alder.
Kanskje går vi glipp av fremtidens kunstnertalenter dersom en ny generasjon ungdom skal bli fratatt dette tilbudet.
Det er ikke noe galt med digitale kulturtilbud, men også ungdom fortjener å oppleve kulturlivet som en fysisk møteplass.
For det andre mister ungdom en naturlig samlingsplass. Ungdom trenger fellesskap og uformelle møteplasser. Det er de klare anbefalingene blant annet fra kommunale ungdomsråd.
Under pandemien ble kinosalene delvis stengt, antall arrangementer fra Den kulturelle skolesekken gikk ned, og mange ungdommer gikk over til digitale aktiviteter. Det er ikke noe galt med digitale kulturtilbud, men også ungdom fortjener å oppleve kulturlivet som en fysisk møteplass.
For det tredje går kultursektoren glipp av en stor mengde kulturbrukere – ikke bare mens de er ungdom, men kanskje i lang tid fremover. Sektoren taper ikke bare inntekter, de taper et kulturpublikum som ellers ville vært med på å utvikle og drive kulturlivet videre.
Det er veldig bra at Det Norske Teatret nå går foran og tilbyr gratis forestillinger i en periode, blant annet rettet mot barn. Vi trenger flere initiativ som tar kostnadene ut av regnestykket for unge kulturbrukere.
[ «Bare det beste er godt nok når vi bygger barn og unges relasjoner og eierskap til kunst og kultur» ]
I fjor vår la Kulturdirektoratet sammen med Norsk filminstitutt fram rapporten «Sterkere tilbake» der vi så på ulike tiltak for å sikre en bred og mangfoldig kultursektor også etter pandemien.
Et av forslagene var inspirert av det franske programmet Pass Culture, der unge mennesker får disponere et kronebeløp via en app. Beløpet må brukes innen viss periode og reguleres etter alder.
Målet er å gi unge mennesker økt tilgang til kunst og kultur og samtidig gi en innsprøytning i kulturøkonomien. Våren 2022 hadde 1,6 millioner franske ungdommer lastet ned appen.
Dette er et tiltak som har en kostnadsside, men det er verdier som både den enkelte, fellesskapet og kultursektoren vil få igjen i rikt monn i et lengre perspektiv.
Vårt mål er at flere skal ta i bruk kunsten og kulturen. Den må nå ut til alle, uavhengig av inntekt.
Skal vi nå det målet trenger ungdommen et fripass inn i kultursektoren, til alle opplevelsene, fellesskapene og inspirasjonene som ligger i møtet med et rikt og mangfoldig kulturliv.
[ Lærer: «Et menneskeliv er ikke mer verdt om man er flink i realfag enn om man er rå med henda» ]
