Rødts Mimir Kristjansson appellerer til statsminister Jonas Gahr Støre: Sørg for å heve minstepensjoner, uføretrygder og arbeidsavklaringspenger slik at beløpene kommer over fattigdomsgrensa. Han får følge av flere, også av venstreorienterte i Arbeiderpartiet.
Støre tar klart avstand fra et slikt krav. Det gjør ham kanskje urolig, for på dette området har han ikke behov for nye utvalg, siden han har svaret klart: Det skal alltid lønne seg å jobbe. Den såkalte «arbeidslinja» skal det ikke rokkes ved.
Denne tilnærmingen preger også, naturlig nok, Pensjonsreformen av 2011, der hovedhensikten var å stimulere folk til å stå lengre i jobb. Men i dette lovkomplekset var det – til manges overraskelse – med et element som det neppe finnes maken til i noe annet land.
Dette molbo-systemet er blitt forsvart i ettertid, særlig av Arbeiderpartiet, siden det var innført av regjeringen Stoltenberg II.
Det gikk ut på at folk i offentlig sektor som tok utfordringen på alvor, ble straffet økonomisk når de jobbet lenge. Deres tjenestepensjon ble mindre og mindre for hver måned de jobbet etter 67 år pluss levealdersjustering, og ved omtrent 72 års alder gikk den helt i null.
Staten konfiskerte det som var innbetalt. Dette har særlig rammet årskullene født 1944–1953, men også de som er født 1953–1962.
Dette molbo-systemet er blitt forsvart i ettertid, særlig av Arbeiderpartiet, siden det var innført av regjeringen Stoltenberg II. Men også Høyre med Erna Solberg som statsminister har forsvart dette, mot forslag fra Senterpartiet om å fjerne denne såkalte samordningsfella. Sp fikk støtte fra Rødt og SV, og i høst har også Fremskrittspartiet lagt fram forslag i samme retning.
[ Samordningsfella: «Vi er 25.000 tyveriofre» ]
To nye utviklingstrekk tilsier at molbo-systemet vil bli avviklet i nær framtid. Det første er at en offentlig oppnevnt ekspertkomité har gitt kritikerne av samordningsfella rett: Den gir «drastisk redusert» pensjon over livsløpet, og insentivene til å stå lenge i jobb er «vesentlig svekket» sammenlignet med situasjonen før Pensjonsreformen (NOU 2022:7 Et forbedret pensjonssystem).
Det andre er signaler fra Høyres nestleder Henrik Asheim om at det nå er «absolutt aktuelt» å endre reglene slik at folk ikke lenger taper på å jobbe lenge.
Noen slike signaler er hittil ikke kommet fra Arbeiderpartiet, som fortsetter å tale med to tunger. Hvilken side av historien vil Arbeiderpartiet lande på – fortsatt faktaresistens, eller på rettferdighetens side?
[ «Jeg tør påstå en ting: Foreldre vet veldig lite om hva som skjer i barnehagen» ]
[ Lærer: «Et menneskeliv er ikke mer verdt om man er flink i realfag enn om man er rå med henda» ]
