Rødt må være med på havvind

På Rødts landsmøte i april vil kraftpolitikk bli et viktig tema. Partiet er samla om mye, men uenige om økt kraftproduksjon. Uttalelseskomiteen har foreslått å endre dagens absolutte nei til vindkraft, og vil åpne for å godta havvind.

Noen kaller dette en «unødvendig omkamp». Rød Ungdom mener det er en nødvendig politisk avklaring. Dagens nei gjør annen politikk umulig å gjennomføre.

Ja til havvind er et ja til utslippskutt, bevaring av forsyningssikkerhet og skaping av nye industriarbeidsplasser, i tråd med Rød Ungdoms politikk – og avgjørende for om vi skal klare klimaomstillingen vi må igjennom.

Rødt har en ambisiøs politikk for utslippskutt og industribygging. Vi vil kutte 70 % av Norges klimagassutslipp innen 2030 og skape 100.000 nye industriarbeidsplasser innen 2025. Vi trenger nye industrisatsinger på batterier til maritim sektor og må sikre at dagens fastlandsindustri forblir i Norge. Dette uten å gjøre oss avhengige av kraftimport, men heller ved å sikre norsk forsyningssikkerhet.

For å kutte utslipp, må vi slutte å forbrenne kull, olje og gass, enten gjennom å kutte ut forbruk eller erstatte det med utslippsfrie kilder, hovedsakelig elektrisitet. Det gjelder særlig industri og transport.

Forbruket må reduseres. Vi vil ikke ha nok elektrisitet om vi skal over til utslippsfri transport og samtidig ha den veksten som Nasjonal transportplan legger opp til. Vekstkritikk er viktig, men vi trenger om lag 20 TWh til utslippskutt uansett.

Dagens nei til havvind gjør annen politikk umulig å gjennomføre.

I industripolitikken er det ikke et alternativ å «kutte ut» energibruk. For å kutte ut fossilt er behovet i industrien rundt 20 TWh, før vi snakker om ny industri. 100.000 nye industriarbeidsplasser krever mye strøm. Noen eksempler fra dagens industri: Hydro i Sunndal, 750 ansatte, forbruk på 7,6 TWh – Norske Skog Saugbrugs i Halden, 450 ansatte, forbruk på 1,25 TWh – nikkelverket Glencore i Kristiansand, 500 ansatte, forbruk på 0,5 TWh.

Strømforbruket må opp om utslippene skal ned, og med utgangspunkt i den minst kraftintensive av eksemplene over trengs 100 TWh til 100.000 arbeidsplasser. I dag produseres det rundt 150 TWh i Norge mens vi forbruker 135 TWh.

Rødts kraftplan viser potensialet for lokal energiproduksjon, solkraft på bygg, energieffektivisering og alternative kilder til oppvarming. Men skal vi elektrifisere dagens aktivitet fullt ut, inkludert bruk av hydrogen ved behov, kreves det ca. 50 TWh, uten strøm til grønnvasking av olje- og gassindustrien.

Rødts nåværende kraftpolitikk vil kun gi 25 TWh til overs til ny industri og beredskap for dårlige år, ut over det vi trenger til utslippskutt.

Vi trenger mer kraftutbygging, men det må skje på en måte som tar hensyn til naturkrisa. Havvind med strenge miljøkrav er løsningen. På Norges enorme havområde er det mulig uten konflikt med kystfiske eller samiske interesser.

Det kan fungere godt sammen med vår regulerbare vannkraft, kan gi arbeidsplasser under utbygging og drift, og kan sikre både kraftoverskudd, utslippskutt og ny fastlandsindustri på vei inn i nullutslippssamfunnet.

[ UiT-direktør om havvind: «Utfordringene står i kø, men mulighetene er mange» ]

[ Unge Høyre: Tiden for å velge vekk energikilder er forbi – vi trenger vindkraft nå ]