Alle trenger mer faktakunnskap

I den norske skolen er det enighet om at det viktigste vi gjør er å sette elevene i stand til selv å reflektere, og til å tenke kritisk over det de lærer. Det vi ikke er like opptatt av, er innlæring av faktakunnskaper.

Dette kan føre til utfordringer for elevene våre. Kognisjonsforskning viser at en bred og dyp kunnskapsbase er en forutsetning for god leseforståelse, evnen til å tilegne seg ny kunnskap og til å kunne reflektere kritisk over den.

I en generasjon har skoleutviklere stilt følgende retoriske spørsmål: «Hva er vitsen med å kunne ramse opp en rekke byer i Belgia?». Svaret har vært at den typen faktakunnskap ikke er så verdifull, det viktige er å forstå det store bildet.

Vi som har fått vår utdanning i en skole preget av dette kunnskapssynet, har i etterkant tenkt at det kunne vært nyttig å kjenne til noen byer i Belgia. Det at skolen har fått stadig mindre fokus på innlæring av fakta, har etterlatt mange av oss med et indre europakart med mange hvite flekker.

Samtidig viser eksperimentelle studier i kognitiv psykologi, at det å ha mye faktakunnskap i langtidshukommelsen gjør det mye lettere å lære mer. Det er nyttig å ha en indre representasjon av geografien i Europa hvis man skal forstå frontlinjene i første verdenskrig.

Her kan byene i Belgia spille en sentral rolle.

Faktakunnskaper er også nødvendige når vi skal forstå det vi leser. Forskning på leseforståelse viser at det som i størst grad forutsier om man kommer til å forstå en tekst eller ikke, er hvor mye man kan om temaet fra før. En studie tok utgangspunkt i to elevgrupper, en med gode og en med svake lesere. Disse gruppene var igjen inndelt etter hvor mye elevene kunne om baseball.

Alle elevene leste om en baseballkamp, etterpå testet forskerne hvor mye elevene hadde forstått av teksten. Svake lesere som kunne mye om baseball, forsto mye mer enn gode lesere uten kunnskap om baseball.

Vi kan finne all verdens faktakunnskap via mobilen, men vi klarer ikke å tenke godt om den hvis den ikke er i vår langtidshukommelse allerede.

Gode kunnskaper om det du leser om, gjør det altså lettere å forstå det du leser. Dette gjør igjen at du lærer mer. Har du svakere bakgrunnskunnskap, er det ikke så morsomt å lese, fordi du forstår mindre. Du leser mindre, og du lærer dermed mindre.

Denne selvforsterkende effekten kalles Matteuseffekten, etter Matteusevangeliet: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Dette skjebnesvangre fenomenet forsterker dessverre sosiale forskjeller.

Det siste området hvor faktakunnskapene er svært viktige, er evnen til å tenke kritisk. Vi mennesker har et begrenset arbeidsminne, det er en grense for hvor mye ny informasjon vi klarer å bearbeide samtidig. I langtidshukommelsen derimot, er det ubegrenset plass. Hvis vi skal reflektere kritisk over noe, er det en fordel å ha masse kunnskap om dette emnet i langtidshukommelsen. Slik frigjøres kapasitet i arbeidsminnet, som kan brukes til den kritiske tenkningen.

[ Her er forskerens dom over Høyres ungdomsskolereform ]

Vi kan finne all verdens faktakunnskap via mobilen, men vi klarer ikke å tenke godt om den hvis den ikke er i vår langtidshukommelse allerede.

Det er heller ikke særlig støtte i forskningen for at vi kan overføre vår evne til refleksjon fra et fagområde til et annet, den er uløselig knyttet til dyp og bred faktakunnskap om det vi skal reflektere over. Det er vanskelig for en norsklektor å komme med innvendinger til det lektoren i kjemi underviser i, og omvendt.

Dette er ikke en revolusjonerende innsikt. Her sammenfaller de flestes erfaring og kognisjonsforskningen. Utfordringen er at innlæring av faktakunnskap har hatt en lav status i skolen i mange år. Dette blir problematisk fordi det kan føre til en undervisningspraksis hvor elevene blir bedt om å drøfte, vurdere og reflektere på tomgang, uten at de har tilstrekkelig faktakunnskap på plass.

Konsekvensene av at faktakunnskaper nedprioriteres kan illustreres med et eksempel. På en skole hadde lærerne utviklet et opplegg hvor elevene lærte om det gamle Egypt. Elevene ble forbausende fortrolige med mange forskjellige aspekter ved livet i den gamle sivilisasjonen: Hieroglyfene, Nilens rolle i jordbruket, navnet på de egyptiske gudene.

[ Er du gutt og født seint på året, velger du mest sannsynlig en praksisrettet yrkesfaglig studieretning på videregående skole ]

Dessverre ble undervisningen tømt for alt dette spennende innholdet, når skolen i stedet ble pålagt å fokusere på «de store ideene» i historiefaget. Nå skulle elevene fokusere på konseptet «sivilisasjoner hjelper oss å forstå nåtiden». Ettersom det var denne ideen som var læringsmålet, ble det ikke lenger så viktig å lære masse om de gamle egypterne.

Elevene skulle selv velge en sivilisasjon for å utforske, og presentere det de fant. Den felles innlæringen av alle kunnskapene forsvant. I norske lærebøker skrevet etter fagfornyelsen kan elevene typisk bli spurt om å «forestille seg sin egen sivilisasjon», istedenfor å lære om en.

En slik uthuling av pensum kan bidra til å forsterke sosiale forskjeller. Hvis skolen prioriterer oppgaver hvor elevene selv skal utforske og reflektere, uten å samtidig lære elevene faktakunnskaper, så er det kun de elevene som har med seg mye kunnskap hjemmefra som kan lykkes.

Skolen blir krevende, kanskje uforståelig, for de elevene som ikke har denne kunnskapen med seg. Slik forsterkes eksisterende forskjeller.

Vi ønsker oss alle reflekterte og kritiske elever, men vi må anerkjenne at veien til dette målet går via innlæring av faktakunnskaper. Vi er avhengige av at skolemyndigheter og lærerutdannere tar dette inn over seg.

Og vi bør egentlig alle sammen kjenne til noen byer i Belgia.

[ Er lekser i skolen et tilbakelagt kapittel? ]

[ Kunnskapsministeren: – Vi er for lite opptatt av at ungene våre må trives på skolen ]