Norge bygger ut og bygger ned istedenfor å verne om naturen og sjøfuglene. Men internasjonalt skryter vi av oss selv. Oljefeltet Wisting blir en lakmustest.
Nå er det full alarm for sjøfuglene våre. En rekke sjøfuglarter som krykkje, lunde og lomvi er utrydningstruet. Dersom vi ikke handler nå, kan lunden med sitt karakteristiske nebb og polarlomvien, også kalt Nordens pingviner, ende opp som fugler i historiebøkene til barna våre. Likevel planlegges det å pumpe opp olje i Arktis gjennom oljefeltet Wisting i Barentshavet, midt i sjøfuglenes rike. Dersom utbygging av Wistingfeltet godkjennes vil det påføre en alvorlig trussel mot en allerede vingeklippet sjøfuglbestand.
En hvalross i Oslofjorden har denne sommeren fått mer oppmerksomhet enn sjøfugler langt mot nord. Avlivningen av Freya sier mye om hvilken verdi vi setter på naturen vår. Den er fin og morsom å se på, så lenge den ikke er til bry eller skaper hindringer for våre egne, kortsiktige interesser.
Dessverre kan det se ut til at regjeringen altfor ofte deler dette synet, også når det kommer til sjøfuglene våre.
Allerede i 2016 ba Stortinget om en handlingsplan for å bedre sjøfuglbestanden i Norge. Seks år senere har vi fortsatt ingen plan for hvordan vi skal redde sjøfuglene våre. Handlingsplanen er nå tidligst ventet i 2024 og i mellomtiden kverner prosjektene som ødelegger for sjøfuglene videre.
Det er på tide at Norge setter en grense for oljevirksomheten. Den grensa er Wistingfeltet.
Et av disse er oljefeltet Wisting i Arktis. Det risikable oljefeltet ligger kun 50 kilometer fra iskantsonens sørlige utbredelse og midt i sjøfuglenes matfat. Hekkekoloniene på Bjørnøya er blant de største på den nordlige halvkule, og bestandene av lomvi, polarlomvi, alkekonge, havhest og krykkje har verneverdi på internasjonalt nivå.
Området ved Bjørnøya er altså et nøkkelområde for sjøfugler, samt annet marint dyreliv. Flere rødlistede fugler som hekker på Bjørnøya må dessuten forbi oljefeltet under svømmetrekket, når de er på sitt aller mest sårbare. Selv et lite felt med oljesøl kan være dødelig for disse utrydningstruede fuglene.
Samtidig er det godt dokumentert at små uhellsutslipp skjer svært regelmessig fra norske oljeplattformer, og det er ingen grunn til å tro at Wisting vil være et unntak.
[ Flere tusen av verdens bønder dør årlig av sprøytegifter ]
Den lange avstanden til land, utfordrende brønnforhold, fare for is, høye bølger, lang mørketid og kraftige vinterstormer gjør at oljevirksomhet på Wisting er spesielt risikabelt.
Dersom det skulle skje en alvorlig ulykke vil ikke oljevernberedskapen være god nok til å hindre at oljen treffer de aller mest sårbare og produktive områdene i Arktis. Til tross for dette mangler Equinor en helhetlig plan for beredskapen.
Equinor planlegger å levere søknad om utbygging av Wistingfeltet i løpet av året. Det vil si at Stortinget kan få prosjektet til behandling allerede våren 2023. Samtidig er altså handlingsplanen for bevaring av sjøfugl utsatt til tidligst 2024, åtte år på overtid.
Nok en gang kan det se ut til at det er oljenæringen som får lov til å legge rammene for forvaltningen og at planene tilpasses deretter. Dersom politikerne ønsker en mer kunnskapsbasert og forsvarlig forvaltning bør de i det minste sørge for at de politiske prosessene skjer i riktig rekkefølge.
Koalisjonen av grå og miljøfiendtlige partier har fått råde grunnen for lenge. Vi hyller politikere som står for noe kvalitativt nytt, og vet de finnes i de fleste partier. De må overbevise andre i eget parti.
[ Debatt: Vi trenger ikke mer kunstig intelligens. Vi trenger ekte omtanke ]
I desember møtes representanter for verdens land i Montreal i Canada for å sikre en «Parisavtale» for naturen, en natur som forvitrer fremfor øynene våre. Statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet har lovet at Norge skal jobbe for en så ambisiøs og sterk avtale som mulig.
Men det er vanskelig å ta norske myndigheter på alvor når det vurderes oljefelt på steder med ekstreme naturverdier som trenger størst grad av beskyttelse. Norge svikter sjøfugler og vern.
Klimaendringene, varmere hav og forsuring er bare noen av truslene i Arktis. Et oljefelt i dette sårbare området blir enda en trussel og belastning, og olja i Wistingfeltet tilsvarer hele fire ganger Norges årlige utslipp av klimagasser. Wisting kan dermed bli Norges verste miljøprosjekt og ramme Arktis på flere måter samtidig.
Det er på tide at Norge setter en grense for oljevirksomheten. Og den grensa er Wisting.
