Vi skyter ikke på budbringeren

Bærekraftige og sunne hunderaser krever kunnskap, bevisste valg og ansvarlige oppdrettere og valpekjøpere. Svartmaling undergraver alt dette.

I et intervju og i et debattinnlegg har Dyrebeskyttelsens leder Åshild Roaldset lagt fram sitt syn på avl av hunder generelt og mops spesielt. Hun skriver i et innlegg at undertegnede skyter på budbringeren.

Det gjør vi ikke. Vi skyter på et tendensiøst, unyansert budskap, som tegner et kullsvart bilde av norsk hundeavl generelt, og av tilstanden for rasen mops spesielt.

«Det hjelper ikke lenger å importere hunder fra utlandet, det hjelper ikke å avle på de beste og det hjelper heller ikke å helseteste», skriver Roaldset. Det er et helt feil og farlig budskap. Alt dette, kombinert med ny kunnskap, moderne teknologi og oppdatert beste praksis er nettopp det som gjør at ansvarlige oppdrettere gjør fremskritt generasjon for generasjon.

Utgangspunktet for debatten er en engelsk forskningsrapport som konkluderer med at svært mange mopser er syke. Forskningen er basert på data fra britiske veterinærer.

Vi avviser ikke rapporten, men det er et vesentlig faktum at den er basert på veterinærjournaler. Dette er altså mopser som har vært hos veterinær av en grunn. Roaldset omtaler selv hundene i undersøkelsen som «pasienter». Pasienter er gjerne sykere enn befolkningen rundt.

Vi hevder ikke at helseproblemer ikke finnes. Vi har forholdt oss til dem i en årrekke.

Journalene kan derfor si mye interessant og viktig – men de sier ingenting om hvor mange mopser som er friske. Derfor skapes det forsiktig sagt et unyansert inntrykk, når den engelske undersøkelsen brukes til å si noe om helsen til alle mopser. Spesielt alle norske mopser.

Roaldset hevder at det nesten ikke finnes friske mopser. Jo, det gjør det – det kan vi både dokumentere og vise fram, til alle som vil se dem. Det er disse hundene vi og ansvarlige oppdrettere vil bruke i videre avl, det er disse vi satser på.

Roaldset hevder videre at det ikke går an å forbedre mopsens helse gjennom avl, fordi den er så innavlet at det ikke finnes genetisk variasjon. Beviset hennes er en amerikansk studie. Leser man denne, ser man at forskerne har undersøkt ca. 50.000 individer av 227 raser, med et gjennomsnitt på 217,5 individer per rase. Studien i seg selv er ganske interessant og tankevekkende.

[ Hvalfangst er fortsatt tragisk. Heldigvis er stadig flere nordmenn enige i det ]

Men det er et faktum at rasehundpopulasjonene på de ulike kontinenter faktisk er ganske forskjellige. Hundene fremviser til dels også stor variasjon rent utseendemessig. Roaldset konkluderer ut fra forskning på en begrenset amerikansk populasjon med at det ikke finnes genetisk variasjon Norden – eller verden. Det er feil.

Vi blir også kritisert for å bruke «syke dyr» i avl. Hundene Roaldset sikter til, er de som har gjennomgått en test for å undersøke deres pusteevne, populært kalt BOAS-test. Denne testen graderes fra 0 til 3, der 0 er best og 3 er hunder som er så påkjent at det går ut over deres livskvalitet. Det ideelle er selvsagt kun å bruke hunder av grad 0 og 1 i avl, og det jobber vi målrettet for.

Men igjen er nyansene viktige. Vi har fått det råd, fra den engelske professoren som har tilrettelagt testprogrammet, om at vi ikke – i første omgang – skal utelukke alle hunder med grad 2 fra avl. Den klare forutsetningen er at de ellers er friske, og kun parres med hunder som har grad 0 og 1.

Det handler nettopp om å ta vare på den genetiske variasjonen, som Roaldset jo etterlyser. Det er ellers feil at grad 2 betyr «helt tette nesebor». Dette er hunder som kan være noe påkjent og bør unngå store påkjenninger, blant annet i varmt vær. De er generelt ikke «syke».

[ Det har ingen hensikt å klage på måkene. Vi kan ikke endre deres natur ]

En av de tingene som gjør denne diskusjonen komplisert, er nettopp mangelen på nyanser og gråtoner. Norsk Kennel Klub hevder ikke at helseproblemer ikke finnes. Vi har forholdt oss til dem i en årrekke, lenge før Dyrebeskyttelsen eller andre organisasjoner begynte å interessere seg for hundeavl. Vi har brukt og fortsetter å bruke store ressurser på å kartlegge og redusere dem.

Vi er ikke uenige om hva vi ønsker: Friske hunder med god livskvalitet. Men vi kommer ikke dit med svartmaling.

Igjen og igjen hevder Roaldset at Norsk Kennel Klub og ansvarlige oppdrettere ikke vil bruke moderne metoder, forskning og verktøy i sin avl. Vi gjentar til kjedsommelighet: Vi har tilgang til og bruker aktivt alt dette.

Roaldset tar stadig opp krysningsavl som en magisk løsning. Vi avviser ikke krysningsavl, ikke for noen raser. Men vi anser det som en tryggere, raskere og mer kontrollerbar vei til målet å bruke de beste hundene vi har, ikke bare fra vår egen populasjon, men fra verdenspopulasjonen.

Det er mulig å ha to tanker i hodet på én gang, og det går an å erkjenne at alt ikke er helsvart. Det finnes massevis av både hvite og grå felter. Hundeavlen er best tjent med at dette erkjennes av alle parter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen