Debatt

Retten til et dårlig hundeliv?

Norsk Kennel Klub kjemper for å fortsette med en avlspraksis som ikke er bærekraftig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Dagsavisen den 7. juli kommenterer kommunikasjonsmedarbeider Anne Livø Buvik og talsperson Christine Løken Sonberg i Norsk Kennel Klub (NKK) min respons på forskning utført ved det prestisjetunge Royal Veterinary College (RVC) i Storbritannia, publisert i tidsskriftet Nature. Pressemeldingen fra RVC har overskriften «New research shows Pugs have high health risks and can no longer be considered a ‘typical dog’ from a health perspective».

I sitt tilsvar skriver de at forskningen er «basert på en spørreundersøkelse blant engelske veterinærer omkring deres erfaring med helsen på mopser». Dette er så langt fra sannheten som det kan få blitt.

Forskningen er basert på den største helsedatabasen for familiedyr, «VetCompass». Denne databasen har informasjon fra 9,5 millioner pasienter, mer enn 55 millioner medisinske dokumenter og journaler fra mer enn 181 millioner veterinærbehandlinger.

Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

En annen studie fra det samme forskningsteamet, viser at gjennomsnittsalderen til mops nå kun er 7,7 år. Mopsen er en av rasene som kommer dårligst ut i studien av hunders levealder. Det er underlig at man ikke tar vitenskapelig informasjon inn over seg, men heller velger å «skyte budbringeren».

Det stemmer at Dyrebeskyttelsen Norge varslet Mattilsynet om mopser som ikke pustet normalt. Ifølge dyrevelferdsloven har alle varslingsplikt og hjelpeplikt ved brudd på dyrevelferdsloven og når dyr lider.

Flere av hunderasene våre er blitt så innavlet at de kan likestilles med utrydningstruede ville dyr.

Norsk Kennel Klub aksepterer at man avler på hunder som har pusteproblemer gradert til såkalt BOAS grad 2. Mattilsynet anbefaler ikke å avle på hunder med BOAS grad 2, mens Dyrebeskyttelsen Norge mener man bare kan avle på hunder som puster normalt.

Når man innenfor en rase ikke lenger har nok hunder som puster normalt, mener vi at tiden er inne for å krysse inn en frisk hund. NKK kjemper for sin rett til å fortsette å avle hunder med dårlig pustefunksjon. Dyrebeskyttelsen Norge kjemper for hundenes rett til å puste.

Sonberg og Buvik avslører i sitt innlegg sin manglende forståelse for avl, når de påstår at de kan avle friske mopser ved å avle på de beste individene. NKK skriver selv at man skal avle på de beste 50 prosent av hundene.

Alle som har et snev av vitenskapelig forståelse forstår at om halvparten av individene blir ekskludert fra avlen for hver generasjon, vil det i årenes løp gi for tett slektskap hos de gjenværende individene, og man blir nødt til å krysse inn frisk hund fra annen rase for å redde rasen.

Dessuten er avl på de 50 % beste individene bare et drømmescenario. NKK har selv publisert i sitt medlemsblad «Hundesport» at de anslår at kun ca. 13,8 % av hundene brukes i avl. Alle forstår at dette ikke er bærekraftig avl, og sannheten er at flere av hunderasene våre er blitt så innavlet at de kan likestilles med utrydningstruede ville dyr, slik som pandaen.

Store internasjonale studier viser at mopsen er ekstremt innavlet. Med et genetisk slektskap på over 40 %, er alle individer snart å regne som genetiske helsøsken. Helsøsken har i snitt et slektskap på 50 %.

Det hjelper ikke lenger å importere hunder fra utlandet, det hjelper ikke å avle på de beste og det hjelper heller ikke å helseteste.

Ifølge Avlsstrategien for mops, som NKK har godkjent, kan man avle på mops med helt tett nese. Hunder med tette nesebor har selvfølgelig pusteproblemer. De har også problemer med å lukte.

Disse hundene vil i tillegg ha en rekke andre problemer knyttet til sin unormale anatomi. Slikt er det aksept for i kennelklubb-miljøet. Alvorlig sykdom er med andre ord normalisert til en slik grad at kennelklubb-miljøet selv ikke lenger gjenkjenner sykdom.

Tilsvaret fra Sonberg og Buvik viser at ikke bare avlen er utført med magefølelse, men også at vitenskapelige artikler leses (eller ikke leses) med så stor grad av «magefølelse» at det hele blir en ugjenkjennelig røre.

Hundene våre fortjener at vi gjør vårt beste for å avle dem friske. Det betyr at avlen ikke lenger kan overlates til personer uten fagkompetanse, uten bruk av dagens verktøy, uten dagens teknologi og uten vitenskap. Dette forstår man krystallklart etter innlegget til Sonberg og Buvik, som tross alt er talsperson og kommunikasjonsmedarbeider for Norsk Kennel Klub.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt