Avisen Vårt Land skrev nylig en sak om forholdene i tekstebransjen – en bransje der honorarene nærmest har stått stille i flere tiår. Maktforholdet mellom selvstendig næringsdrivende tekstere og internasjonale tekstebyråer er mildt sagt skjevt.
Tekstebransjen har hvert år gitt teksterne sine følgende valg: Vil du senke kvaliteten tilsvarende prisøkningen for å holde inntekten oppe, eller vil du gjøre den samme jobben for dårligere inntekt? Justert for konsumprisindeksen var honorarene i et av byråene 70 % høyere i 2001 enn i 2021.
Den siste tiden har det vært etterspørsel etter TV-tekstere. Men i tekstebransjen prøver man å overbevise alle om at prinsippet om tilbud og etterspørsel ikke gjelder når det er teksterne som er etterspurt.
Tekstegiganten Iyuno-SDIs hovedkontor publiserte nylig sin vurdering av situasjonen. Publikasjonen har fått kraftig kritikk fra flere europeiske teksteforbund. NAViO stiller seg bak kritikken.
Iyuno-SDI skriver at en økning i honorarene ikke vil gjøre det enklere å finne tekstere til å ta oppdragene, og at de aldri har sett en TV-tekster gjøre en dårligere jobb fordi vedkommende vil ha bedre betalt.
Slik rettferdiggjør de det lave honorarnivået overfor sine kunder. Ansvaret for kvaliteten legger de over på den enkelte teksteren.
Men saken er at de fleste TV-tekstere er høyt utdannede folk som – den dagen de ikke har råd til å leve av teksting lenger – kan gå til yrker med langt bedre vilkår.
[ Er ikkevold et alternativ til krigen? ]
For å klare å levere nok gode undertekster må byråene ikke bare rekruttere kompetente folk, de må også klare å holde på sine produktive og erfarne tekstere.
De som virkelig burde bry seg om kvaliteten på tekstingen, er byråenes kunder. TV-produsentene bruker store summer på å skape TV-innhold. Men når innholdet skal formidles til seerne med tekst, skal det gjøres raskt og billig.
Det taper seerne, teksterne og kanalene selv på – for ikke å snakke om eldre, hørselshemmede, folk med et annet morsmål og andre som er avhengige av god teksting.
Det tekstes TV tilsvarende 1.400 romaner i året. Og selv om mange kan trekke fram en artig oversettertabbe i lystig lag, produserer TV-teksterne hundretusener av boksider med gode oversettelser, gjendiktninger, ordspill og korrekt fagterminologi for et honorar de færreste arbeidstakere i Norge ville ha godtatt.
Til tross for arbeidsvilkårene er tekstingen på norsk TV god, og det kan du takke engasjerte TV-tekstere for.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
