Debatt

Er ikkevold et alternativ til krigen?

Mahatma Gandhi kan kanskje ha noe å lære oss i dag.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da Mahatma Gandhi fikk vite at to atombomber hadde utslettet Hiroshima og Nagasaki i august 1945, sa han: «Hvis verden ikke går over til ikkevold, kommer dette til å bli menneskehetens selvmord.»

Gandhi mente at de som hadde funnet opp atombomben hadde «begått den alvorligste synd i vitenskapens historie. Det eneste våpen som kan redde verden er ikkevold».

Tre år senere ble Gandhi skutt og drept. Da var han en indisk borger uten privat eiendom, offisiell stilling eller akademisk posisjon. Likevel stanset politiske og religiøse ledere over hele verden opp for å vise den lille mannen i lendekledet den siste ære.

FN senket flagget på halv stang, og Sikkerhetsrådet avbrøt sitt møte. Den britiske delegaten, Philip Noel-Baker, mente at «Gandhis største bedrifter vil komme i framtida».

Er denne framtida nå? Har Gandhi noe å lære oss i dag?

Hver dag blir det brukt drøyt 52 milliarder kroner på militær opprustning.

I hele sitt voksne liv sto Mahatma Gandhi midt oppe i store konflikter, først i Sør-Afrika, deretter i India. Han bekjempet kolonialisme, rasisme, religiøs intoleranse, økonomisk utbytting og kastesystemet.

Inge Eidsvåg

Gandhi så på ikkevold som den beste og mest menneskeverdige måte å løse konflikter på. Men ikke ikkevold for enhver pris.

Vold var bedre enn feighet, mente han, og understreket derved at ikkevold er en aktiv og krevende kampform. Den fordrer organisering, forsakelser, ofre, utholdenhet og disiplin. Det indiske folk skulle ikke bruke ikkevold på grunn av svakhet, men i bevisstheten om egen styrke.

For Gandhi var liv og lære ett. Når han ble spurt om hva som var hans budskap, svarte han: «Mitt liv er mitt budskap». Idealer som ikke nedfelte seg i levd liv, var lite verdt.

Her er fem kjennetegn ved Gandhis ikkevoldskamp:

  • Konfliktanalyse. Hva er konfliktens kjerne? Hva er de historiske årsakene til konflikten, partenes motiver, mentalitet og handlingsmuligheter? Analysen må være sann, nyansert og rettferdig. En må, så langt det er mulig, også prøve å leve seg inn i motstanderens situasjon. «Tre fjerdedeler av elendigheten og misforståelsene i verden ville forsvinne, hvis vi tok på våre motstanderes sko,» sa han.
  • Respekt. Man skal behandle sine motstandere med respekt og alltid skille mellom mennesket og dets handlinger. Det er handlingene vi skal ta avstand fra og bekjempe, ikke menneskene.
  • Mål og midler. Som vi sår, høster vi. En voldelig frigjøring vil ikke føre til et godt samfunn, fordi volden da er innpodet i samfunnsorganismen og vil forplante seg videre, kanskje i generasjoner. Gandhi var dypt uenig i at målet helliger midlene. For slik frøet former treet, slik blir midlene alltid en del av målet.
  • Fleksibilitet og kompromiss. Personlig prestisje må aldri stenge for løsninger der også motstanderen kan bevare sin verdighet. Et godt kompromiss bør gi alle parter en følelse av å vinne. Men en skal aldri kjøpslå om de aller viktigste tingene. Fasthet og fleksibilitet er derfor to sider av samme sak.
  • Et konstruktivt program. Det er ikke nok å kjempe mot noe, vi må også arbeide for noe annet. Det gir selvrespekt, samtidig som det i praksis viser hvilke verdier vi kjemper for.

Det indiske folk skulle ikke bruke ikkevold på grunn av svakhet, men i bevisstheten om egen styrke.

I 1973 utga Gene Sharp (1928–2018), amerikansk professor i statsvitenskap, sitt monumentale trebindsverk The Politics of Nonviolent Action (900 sider). Av noen er dette blitt kalt «Bibelen for ikkevoldelige aktivister».

Her beskrev og klassifiserte Sharp 198 ulike metoder for ikkevoldelige aksjoner som er blitt brukt gjennom historien, blant annet den norske læreraksjonen i 1942.

Sharps begrunnelse for ikkevold var at det er en effektiv kampmetode, spesielt der motstanderen har alle militære maktmidler til disposisjon. «Ved å ty til voldelige midler har man valgt en type konfrontasjon der undertrykkerne nesten alltid vil være overlegne», skriver han.

Sharp insisterte ikke på å omvende sine motstandere, slik Gandhi gjorde. Selv om vi ikke kan endre våre motstanderes hjerter, så kan vi endre deres atferd, mente han. Sharp mente ikke at et pasifistisk sinnelag var avgjørende for å vinne fram med ikkevold.

Han hadde mer til overs for klartenkte militære, som var trente for grundige analyser, forberedelser og disiplin, men som også hadde innsett at ikkevold kunne være et effektivt kampmiddel – forutsatt at aksjonene var godt forberedt, metodiske og målrettede.

Institusjoner som politi, domstoler, skoler, byråkrati og militæret gjør det de blir kommandert til av makthaverne. De gjør det av vane, av frykt eller ved bestikkelser.

Ved en gjennomtenkt og godt planlagt ikkevoldelig strategi, kan folket nekte å være lydig og trekke støtten tilbake. Hvis dette gjøres konsekvent og over tid, mister regimet all autoritet og det kollapser.

«Hvert gevær som lages, hvert krigsskip som sjøsettes, hver rakett som avfyres, er til syvende og sist et tyveri fra dem som sulter og ikke får mat, fra dem som fryser og ikke får klær. (…) Dette er ikke en verdig levemåte.»

Ordene kunne ha vært Mahatma Gandhis, men de er fra en tale president Dwight D. Eisenhower holdt for amerikanske avisredaktører i Washington, den 16. april 1953.

Hver dag blir det brukt drøyt 52 milliarder kroner på militær opprustning (SIPRI, 2022). Tenk om disse midlene kunne ha gått til mat og medisiner, hus og klær, skoler og sykehus. Til å lindre nød, helbrede sykdom og til å hindre en stadig forverret klimakrise.

Når dagens politikere snakker om sikkerhet, mener de som oftest militær sikkerhet. Men det som oppfattes som militær sikkerhet for noen, betyr ofte usikkerhet for andre. Så må de også ruste opp, og slik fortsetter den militære rustningsspiralen.

«Det er på tide at vi også våger å løpe en risiko for fredens skyld, den risikoen vi kanskje utsetter oss for dersom vi setter kreftene inn på å skape fred med fredelige midler. Det er på tide vi definerer mot på en ny måte,» skrev den tidligere Venstre-formannen Gunnar Garbo i boka Krig er også terror (2002).

Martin Luther King kalte ikkevold «sverdet som helbreder». Kanskje kunne dette sverdet også ha vært brukt av motstandsbevegelsen i Ukraina?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt