Faren for en lønns- og prisspiral har fått Norges Bank til å skru opp renten, og flere hevinger ligger i vente. Det kunne riktig nok vært verre. Den norske lønnsdannelsen, der frontfaget setter rammen for lønnsveksten, demper presset oppover på lønningene.
Det gir sentralbanken mer pusterom enn den ellers ville hatt. Men nå er lønnsveksten likevel på vei oppover og trekkes fram som begrunnelse for det største rentehoppet på 20 år.
Hva om norske bedrifter, fremfor å overby hverandre på lønn, hadde tilbudt arbeidstakerne eierandeler i bedriften? Dersom det hadde skjedd i stort omfang, ville det trolig lettet på presset for sentralbanken til å sette opp renten i en oppgangskonjunktur. Her er det to effekter som spiller inn.
For det første er kompensasjon i form av eierandeler – i motsetning til lønn – ikke kostnadsdrivende for bedrifter. Det er simpelthen en omfordeling. Det vil dempe bedriftenes behov for å sette opp prisene i neste runde. Med mindre fare for en lønns- og prisspiral er det også mindre behov for innstrammende pengepolitikk.
Videre viser en rekke studier at ansatteide bedrifter bidrar til en stabilisering av sysselsettingen gjennom konjunktursyklusen. I oppgangstider ansetter de færre personer enn konvensjonelle bedrifter og nedbemanner til gjengjeld mindre i en nedgangskonjunktur. Arbeidsmarkedet blir dermed ikke like presset når pilene peker oppover, noe som igjen bidrar til at sentralbanken kan ta det litt mer med ro.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/VFT3LBXIUZE7RHLNJS2VRZN4JE.jpg)
Det finnes i dag ingen økonomi der ansattes medeierskap er utbredt nok til at vi har kunnet se effektene i praksis. Men tankeeksperimentet er allikevel besnærende, gitt økte renteutgifter og utsikten til at den pengepolitiske innstrammingen kan føre til en resesjon. Det er de mest sårbare husholdningene som blir hardest rammet, både av prisveksten og renteøkningene, men også av nedbemanninger, dersom konjunkturen snur.
[ Aslak Sira Myhre: De siste årene viser hvor sårbar markedsøkonomien er ]
Da er det en forfriskende tanke at de kunne spares for de negative virkningene av sentralbankenes kamp mot den galopperende prisveksten. Og kanskje med det samme sørge for en jevnere fordeling av formuen i samfunnet?
Et annet tankeeksperiment, som ble publisert i Harvard Business Review, har tatt for seg den omfordelende virkning av ansattes medeierskap. Spørsmålet som forfatterne stilte seg var hvordan ulikheten reduseres dersom 30 prosent av enhver bedrift ville gått over i ansattes hender over natten. Beregningene viser betydelige gevinster for alle inntektsgrupper unntatt de øverste ti prosent, med særlig oppgang for de på bunnen av inntektsfordelingen. Utfallet illustrerer hvor ulikt formuen er fordelt i samfunnet.
Men hvilken interesse ville eiere i en kapitalistisk verdensorden hatt av å gi bort sine andeler til de ansatte? Tilhører ikke slike omfordelingsfantasier den ytre venstresiden av politikken? Neppe. Omfattende forskning viser at ansatteide bedrifter har høyere produktivitet. Kaken som lages blir med andre ord større. Dermed blir det mer til fordeling, både til ansatte og eiere. Det henger sammen med de ansattes økte motivasjon når de samtidig er aksjonærer.
Det amerikanske oppkjøpsfondet KKR, som ikke akkurat er beryktet for å falle for sosialistisk tankegods, har av den grunn vedtatt å tilby brede medeierskapsordninger i industribedriftene de kjøper. Det gjør de ikke av velvilje, men ut fra en forventning om at ansatteierskap øker lønnsomheten. Medeierskap er med andre ord vinn-vinn for både ansatte og eiere, med potensielt betydelige gevinster for samfunnet i form av høyere produktivitet og jevnere fordeling.
[ Kommentar: Prognosene fra SSB tar ikke hensyn til ny politikk ]
Innsikten bør spre seg til norske eiermiljøer og politikere. Her til lands er ansattes medeierskap lite utbredt og skattereglene til hinder for at det endrer seg. Særlig for lavtlønte er det vanskelig å komme i eierposisjon. Ferske tall som Finansforbundet har hentet inn fra SSB, viser at høyinntektsgrupper er tydelig overrepresentert blant de som eier aksjer i arbeidsgiverselskapet.
For at det skal kunne endre seg, må det for eksempel åpnes for skattefri tildeling av aksjer til ansatte som ikke har egne sparepenger til overs. En slik tildeling av «gratisaksjer» ville i dag utløse skatt på tildelingstidspunktet. Skattesystemet setter dermed en effektiv stopper for inkluderende medeierskapsordninger, der også de med dårligst råd kan delta.
Hvordan kan så flere vanlige ansatte komme i eierposisjon i bedriften de jobber i? Til det trengs brede, effektive skatteinsentivordninger som er fordelaktige nok til at ikke bare de mest bemidlede drar nytte av dem.
[ Rekordmange utsetter Lånekassen-regningen: – Vi vet at studenter får dårligere råd ]
På europeisk nivå har EU-kommisjonen i en rekke studier og rapporter pekt på skatteinsentiver som et viktig verktøy for å promotere ansattes medeierskap, noe både EU-rådet og det europeiske parlamentet har stilt seg bak. EU-parlamentet tok sist opp ballen i en resolusjon fra 2018, der den oppfordrer medlemslandene til å styrke sine skatteinsentiver for at flere ansatte blir medeiere.
I ikke-EU-landet Norge har utviklingen derimot gått i revers. Det som fantes av skatteinsentiver for ansattaksjer, avviklet regjeringen i sin helhet ved årsskiftet, da den var bekymret for at ordningen gagnet de med høyest lønn mest. En ny og mer inkluderende ordning bør komme på plass.
En rapport som KPMG har utredet på initiativ fra Finansforbundet, viser mulighetsrommet for å utforme skatteinsentiver for ansattes medeierskap. Rapporten vektlegger særlig kollektive medeierskapsmodeller, der de ansatte eier deler av bedriften i fellesskap. Ut fra dette arbeidet, der også Abelia og Tankesmien Agenda bidro med synspunkter, har Finansforbundet laget en skisse for en ny skatteordning som politikerne snarlig bør følge opp.
Den vil ikke beskytte husholdningene mot renteoppgangene i denne runden, men den neste rentehevingssyklusen kommer like sikkert som amen i kirken.