I en sak i Dagsavisen 29.6 stilles spørsmål om ikke politiet burde bedt om bistand fra Forsvaret til sikring av arrangement i etterkant masseskytingen i Oslo. Det påstås fra forsker Ståle Ulriksen at politiet ikke har beveget seg en meter etter 22.juli hva gjelder holdning til forsvarets bistand til politiet. Dette stemmer ikke.
Politiet og Forsvarets samarbeid er videreutviklet og er tett og godt. Politiet skal be om bistand fra Forsvaret i tråd med instruksen som regulerer Forsvarets bistand til politiet. Som følge av en endring i 2017 ble prosessen for å kunne beslutte bistand fra Forsvaret til politiet betydelig effektivisert.
[ – Bjørnland gir et karikert bilde av Forsvaret ]
I bunn ligger at det er samfunnets behov for rask reaksjon som skal være styrende for både politiet og Forsvaret når det skjer hendelser, anslag og ulykker som truer innbyggernes liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser. Da skal ikke fargen på uniformen være avgjørende. Forsvaret skal bistå politiet så langt mulig når politiets egne ressurser ikke antas å være tilstrekkelige eller tilgjengelige.
Det gjennomføres jevnlige øvelser som involverer både politiet og forsvaret. Formålet til flere av øvelsene er å øve et bredt spekter av terrorscenarier, og bidra til at politiet og Forsvaret blir bedre samordnet og utnytter nasjonale ressurser best mulig.
Politiets beredskapstropp og forsvarets spesialkommando har tett kontakt og trener jevnlig sammen. Kystvakt og Garnisonen i Sør Varanger bidrar kontinuerlig med bistand til politioppgaver. Politiet og Forsvaret har liaisoner hos hverandre til enhver tid, og politiet og forsvaret møtes jevnlig i ulike fora på regionalt og nasjonalt nivå.
Politidirektoratet og Felles operativt hovedkvarter har ukentlige briefinger sammen og deler informasjon. I 2020 – 2021 hadde politiet og forsvaret den største samoperasjonen noensinne da Heimevernet bisto politiet med hele 77 000 soldatdøgn i den ekstraordinære grensekontrollen som ble innført som følge av pandemien. Samhandlingen fungerte meget godt. Den negative sikkerhetspolitiske situasjonen har også medført økt kontakt mellom politi og forsvar.
[ – Det er sjeldent at vi nevner etnisitet i saker utenom når det er snakk om noe kriminelt ]
Forsvaret kan på bakgrunn av instruksen bistå med vakthold ved arrangementer i gitte situasjoner når politiets ressurser ikke strekker til. Imidlertid var bakgrunnen for anbefalingen om avlysning av arrangementet mandag på Rådhusplassen ikke begrunnet i politiets ressurser, men terrortrusselvurderingen på nivå 5 og den usikkerhet som da forelå.
Rådet til arrangørene om å avlyse arrangementet ble basert på informasjon som ble tilgjengelig for politiet kun timer før arrangementet var planlagt gjennomført. Å sikre et slikt arrangement er en kompleks oppgave som blant annet innebærer at de som skal gjennomføre oppgaven har samme situasjonsforståelse, samme forståelse av hvordan oppdraget skal løses og kan kommunisere med hverandre. Politiet vurderte det ikke som tjenlig å be om Forsvarets bistand i denne situasjonen.
Forsamlingsfriheten og ytringsfriheten er grunnleggende rettigheter som politiet skal beskytte. Dette er en kompleks oppgave som krever høy grad av bevissthet knyttet til hvordan oppdragene bør gjennomføres i det til enhver tid gjeldende trusselbilde. Politiet og forsvaret har ulike roller, men det avgjørende er selvsagt at samfunnets samlede ressurser utnyttes best mulig når liv, helse eller vesentlige samfunnsinteresser er truet.