Vi får stadig mer kunnskap om hvor alvorlig artsutryddelsen og klimaendringene er, sist gjennom FNs klimapanels nye rapport om konsekvensene av klimaendringer. Den peker på hvor viktig det er å kutte utslipp raskt, og å ta vare på naturen for å redusere endringene og dempe de negative konsekvensene.
Rapporten sier at vi må bevare rundt 30–50 prosent av klodens landjord, ferskvann og hav. Et lyspunkt er at vi er et skritt nærmere en internasjonal avtale for å begrense plastforsøpling, men det gjenstår mye arbeid før den er innfridd, også i Norge.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/PMOBVEJZI5EKDCAMQRVOUSTKEM.JPG)
Statsbudsjettet er avgjørende for å lykkes i å ta vare på naturen, kutte klimagassutslipp og ta bedre vare på ressursene vi har. Regjeringen skal i neste uke samles til den store budsjettkonferansen. Der skal hovedlinjene i statsbudsjettet for 2023 diskuteres, og det er avgjørende at naturvern, klimakutt og sirkulær økonomi får en dominerende plass. Det er på høy tid at regjeringen setter av langt mer penger til tiltak som tar vare på og restaurerer natur.
Det trengs penger til å kartlegge den naturen vi har.
Norge må verne langt mer skog og annen natur. Vi kan ikke vente lenger på at Østmarka og Preikestolen blir nasjonalparker. Vi må restaurere myrer som allerede er ødelagt, og bedre miljøet i fjorder, vann og vassdrag. Truede arter og naturtyper må gis særlig prioritet. Og kommunene trenger mer penger til tiltak som tar vare på naturen – for å nevne noe. Klima- og miljødepartementet har et beskjedent budsjett, og vi foreslår to milliarder kroner ekstra.
Et viktig virkemiddel for å oppnå kutt i utslipp er at CO2-avgiften økes. Regjeringen viderefører målet fra Solberg-regjeringen om at avgiften skal trappes opp til 2000 kroner per tonn i 2030. Alvoret i klimaendringene tilsier at tempoet må opp, så vi forventer en betydelig økning i 2023. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å kutte utslipp og omstille økonomien på en effektiv måte. De ekstra avgiftsinntektene bør betales tilbake til befolkningen.
[ Hvordan skal statsministeren få Ap-skuta til å gå fortere? ]
Når vi skal kutte utslipp og ta vare på naturen, kan vi ikke bygge overdimensjonerte motorveier. Store utbyggingsprosjekter, som truer matjord og natur og gir høye klimagassutslipp, må nedskaleres. Foten må settes ned for ferjefri E39, som vil gi store inngrep og skape mye ekstra biltrafikk.
Veipengene bør heller brukes på å vedlikeholde, utbedre og rassikre det veinettet vi har. I tillegg bør en større del av samferdselspotten brukes til å fremme gange, sykkel og kollektivtransport og til tiltak som flytter godstransport fra vei til sjø og bane.
Strømprisene har skapt mye debatt, og det trengs fornybar kraft til å fase ut olje, gass og kull. Europas behov for å frigjøre seg fra russisk gass vil kreve store omstillinger. Det viktigste tiltaket, både her hjemme og i resten av verden, er storstilt satsing på tiltak som gjør at vi sparer energi.
Renovering av boliger og næringsbygg, bedre energistyring og mer bruk av varmepumper er eksempler på tiltak som vil frigjøre mye strøm. Og den må brukes til å kutte utslipp. Hus og blokker kan også produsere strøm gjennom montering av solceller på tak.
Stortinget har satt som mål at vi skal frigjøre 10 TWh energi fra bygningsmassen, men lite har skjedd til nå.
Naturvernforbundet ba derfor, sammen med 26 andre organisasjoner, om at det settes av minst én milliard kroner i 2023 til støtteordninger som får fart på arbeidet. Et slikt beløp til energitiltak i husholdningene vil gi om lag 0,5 TWh frigjort kraft på årsbasis og 5 TWh per år etter en tiårsperiode, noe som tilsvarer strømmen fra nesten 8 Alta-kraftverk.
Men kravet om én milliard var før krisa i Ukraina. Nå tjener Norge enda mer på salg av gass, og behovet for å frigjøre strøm er ikke blitt mindre i et Europa som øker tempoet for å gjøre seg uavhengig av fossil energi, ikke minst russisk gass.
Bevilgningen til energisparing bør derfor økes enda mer i 2023.
Nordmenns høye materielle forbruk skaper store mengder avfall og krever ressursuttak som fører til store natur- og arealinngrep. Mange klær er i dag for billig, og det fins svært få gode løsninger for ombruk og gjenbruk i stor skala.
Produsentene må pålegges å lage produkter som varer lenger, lettere kan repareres og av materialer som lar seg gjenbruke og gjenvinne. Miljødirektoratet må derfor utrede en produsentansvarsordning på flere områder, blant annet for klær, og trenger øremerkede midler til det.
Statsbudsjettet for 2023 blir den første store prøvesteinen på om regjeringen er beredt til å følge opp egne miljømål og internasjonale natur- og klimaforpliktelser. Vi forventer fullt trykk for natur og miljø.