Først og fremst vil jeg mene at statsministeren behøver et velfungerende lag rundt seg, der medlemmene unner hverandre suksess, identifiserer felles mål og jobber sammen for å nå dem. Forhåpentlig vil Aps mål vise seg å handle om tillit, oppslutning og gjennomføring av politikk, og ikke om hvilke personer som skal bekle hvilke maktposisjoner.
Forhåpentlig vil Aps mål vise seg å handle om tillit, oppslutning og gjennomføring av politikk, og ikke om hvilke personer som skal bekle hvilke maktposisjoner.
—
Om Støre noensinne har opplevd en slik lagfølelse etter at han tok over som Ap-leder, tar jeg meg i å tvile på. Nestlederne Hadia Tajik og Trond Giske var aldri noe godt team, selv før metoo-varslene mot Giske. Lenge overskygget så Giske-saken alt annet i partiet, og denne våren kom Tajik-saken som ganske sikkert både har åpnet gamle sår og lagt opp til nye kamper om ledige maktposisjoner. Så hva skal Støre gjøre for å tette båten og få skuta på rett kurs?
[ Hadia Tajiks avgang som nestleder har kastet Ap inn i en vanskelig debatt om hennes etterfølger ]
Han kan for eksempel søke opp boka «Will It Make The Boat Go Faster?». Jeg lærte historien og kom over boka ved å lytte til personene som mot alle odds gjorde Bodø/Glimt til Norges suverent beste fotballag. Den andre nestlederen i Ap, nordlendingen Bjørnar Skjæran, kan sikkert også hjelpe til med tips fra Glimt, der sentrale folk henviser til «Will it make the boat go faster?» og Ben Hunt-Davis’ filosofi om lagbygging når de skal fortelle om eget fotballeventyr.
De innførte et enkelt prinsipp om at man i møte med alle problemstillinger skulle stille seg et enkelt spørsmål: «Will it make the boat go faster?».
—
Etter å ha mislykkes i OL både i 1992 og 1996, bestemte Hunt-Davis og det britiske landslaget i roing seg for at de måtte prøve noe nytt i forberedelsene til OL i Sydney i 2000. Britene hadde ikke vunnet OL-gull siden 1912, og innså at de ved å fortsette som før neppe ville oppnå noe bedre resultat. Dermed innførte de et enkelt prinsipp om at man i møte med alle problemstillinger skulle stille seg et enkelt spørsmål: «Will it make the boat go faster?». Enkelt forklart: Vil det få båten til å gå fortere om jeg tar meg ei ekstra økt med romaskinen? Ja. Men vil den gå fortere hvis jeg i stedet stikker på puben? Nei. Slik jobbet de seg gjennom alle detaljer. Alle skulle jobbe mot målet om at båten skulle gå fortere. Ingen fikk skylde på hverandre eller si at noe «ikke var deres jobb». Alle måtte lære av egne feil og forbedre seg selv. Små og store prioriteringer ble vurdert opp mot båtens fart.
[ Tåler Ap 14 måneder med nestlederstrid, for ikke å snakke om lederstrid? ]
Det endte med at de vant sitt historiske OL-gull, og siden har Ben Hunt-Davis levd av å fortelle historien og selge tankene videre til alle som vil lære seg å styre en båt i samme retning. Jeg antar det også kan gjelde politiske skuter. God fredag!