Før jul kunne vi høre om «sprengt kapasitet» i helsevesenet. I Finnmark jobbet én sykepleier 600 timer på kun to måneder, det dobbelte av hva som er normalt. Mangelen på helsepersonell er så alvorlig at regjeringen har satt ned en egen kommisjon som skal sikre nok kompetanse.
Vi må bruke alle tilgjengelige ressurser. Det gjør vi ikke i dag.
Pasienter er mer enn bare kropp, diagnoser og medisinsk behandling. Når den fysiske helsen svikter setter det i gang en kjedereaksjon av relasjonelle, praktiske og økonomiske problemer. Hvem snakker med pårørende? Hvem passer katten mens pasienten er innlagt? Hvem kommuniserer med Nav?
I Norge er det ofte sykepleierne som løser disse oppgavene.
Det til tross for at de verken har utdanning, tid eller ønske om å gjøre det.
Vi bør lytte når lederen for landsgruppen for intensivsykepleiere, Paula Lykke, sier at dette er oppgaver som kunne vært bedre håndtert av sosionomer. Det gjør de nemlig i Sverige. Under pandemien doblet de intensivkapasiteten ved blant annet å ansette flere sykehussosionomer.
De har om lag 4.000 sosionomer i det offentlige helsevesenet, ti ganger mer enn på norske sykehus.
[ Det er bare ett grep som kan sikre at Norge beholder relativt lave strømpriser ]
Det er underlig at vi ikke fordeler oppgavene bedre når helsevesenet varsler om sprengt kapasitet. Pasientene får bedre oppfølging ved å slippe sosialarbeiderne til. Det handler om å bruke rett kompetanse på rett plass.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer ikke helse som kun fravær av sykdom, men som ivaretakelse av både fysisk, psykisk og sosial velvære. Sosialarbeidere er utdannet for å ivareta sosiale behov, helsepersonell skal gjøre folk friske. Ved å la sosionomer jobbe psykisk og sosialt frigir vi verdifull tid, slik at sykepleierne kan bruke sin spisskompetanse der det nytter mest.
Pandemi, nedstengning og isolasjon har kostet mange dyrt.
Mange har psykiske plager, økonomiske problemer eller begrensede sosiale nettverk. Vi må se sammenhengen mellom sosiale problemer og diagnoser. Det ene leder ofte til det andre.
Når verden raser rundt deg og du trenger hjelp til å sortere tankene dine, er det sosionomen som setter seg ved sengekanten og hjelper deg med bekymringene dine.
Derfor har det kanskje aldri før vært viktigere med nok ansatte med sosialfaglig kompetanse i helsevesenet. Likevel forsvinner sosialarbeiderne fra sykehusene. I 2020 utgjorde sosionomene godt under én prosent av de ansatte.
Dette er akutt.
[ Maren (31) bodde fem år i England - opplevde en helt annen drikkekultur enn her hjemme (+) ]
Helsepersonell presses til det maksimale, mens de utfører arbeid de ikke er utdannet til. Samtidig nedprioriteres oppfølging av pårørende, praktiske oppgaver og sosialfaglig arbeid fordi de ansatte ikke har nok tid til å gjøre alt. Nå må vi spille på hele laget.
Helsepersonellkommisjonen skal levere sin utredning innen februar 2023. I utvalget sitter det ingen med spisskompetanse på sosiale perspektiver på helse. Hvis vi skal følge anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon, må fremtidens helsetjenester ivareta både pasientenes fysiske, psykiske og sosiale velvære. Da må sosialarbeiderne være en del av regnestykket når vi kartlegger kompetansebehovet i helsesektoren.
Samtidig utgjør sykehussosionomene et åpenbart svar på deler av kapasitetskrisen vi står overfor i dag. Ved å la sosionomer bruke sin spisskompetanse, lar vi helsepersonellet bruke sin.
Sykepleierforbundet er tydelig på at de ønsker seg flere sosionomkollegaer.
Det er på tide å bruke ansatte med rett kompetanse på rett plass.
Derfor ber vi helseministeren om å legge til rette for flere sosionomstillinger i helseforetakene. Vi har ikke lenger råd til å vente.
