Vi kan ikke eksistere uten naturen. Likevel ødelegger vi den som aldri før.
Det er den krystallklare konklusjonen fra tilstandsrapporten om jordas natur, som ble lagt frem av det internasjonale naturpanelet i 2019. Hvis vi ikke klarer å stanse tapet av natur finnes det ingen realisme i målet om å begrense temperaturøkningen på kloden til under to grader.
Intakte økosystemer er både en forutsetning for å begrense utslipp, men også en betingelse for å håndtere temperaturøkningen vi allerede opplever. Dette er uomtvistelige fakta. Likevel har den nye regjeringen valgt å gjøre naturen til den store taperen i sitt politiske prosjekt.
[ Hvordan vi ikke skal gjennomføre det grønne skiftet ]
Hurdalsplattformen presenterer nærmest en tiltaksplan for nedbygging av norsk natur. Arealbruk er hovedårsak til tap av natur, også i Norge. Likevel er det et sentralt mål for den nye regjeringen å «sikre at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det».
Belønning for nedbygging av naturen, med andre ord.
Videre vil regjeringen gi kommunene økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene boliger og næringsutvikling skal etableres, inkludert i strandsonen. Flere fosser skal legges i rør, det skal bygges flere skogsbilveier og bestanden av allerede kritisk truede arter som ulv og bjørn skal reduseres. Statlige innsigelser skal det bli færre av, og planprosesser skal forenkles og gå raskere.
I praksis betyr dette at døren til å bygge ned natur nærmest skal åpnes på vidt gap og at lokale myndigheter stort sett skal få gjøre som de vil. Det er ikke prinsipielt galt at kommunene har ansvaret for den lokale arealforvaltningen.
[ Norge skal lede viktige forhandlinger, men står i spagat i eget oljesøl ]
Problemet er bare at i dag har de verken ressursene eller insentivene til å gi naturen den beskyttelsen den trenger. Snarere tvert imot, nedbygging av naturen gir ofte sårt tiltrengte penger i kommunekassa.
Norske kommuner har ifølge SSB per i dag vedtatte planer om å bygge ned sju prosent av det norske landarealet innen 2030. Det er et like stort areal som gamle Vestfold fylke. Det er ikke vond vilje som står bak disse massive nedbyggingsplanene, men i møte med gode formål, som nye skoler, veier, hytter og næringsvirksomhet, er det naturen som må vike. Hver enkelt utbygging er ofte liten, men i sum ender vi opp med å bygge ned store naturområder bit for bit.
Den utviklingen må vi snu, ikke sette på speed, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår.
Den nye regjeringen skriver at den vil styrke naturens evne til å fange og lagre klimagasser. Løsningen deres er en ensidig prioritering av skogplanting og hogst. Da håper de bukk over at det er gammel skog som både har de største karbonlagrene og har det rikeste artsmangfoldet. Hvor er tiltakene for å ta vare på den gamle skogen?
Vi trenger flere tiltak for å beskytte naturen. Det neste tiåret må ikke bare bli tiåret der vi oppnår store utslippskutt. Det må også bli det tiåret der vi stanser tapet av natur. Venstre vil vedta en nullvisjon for tap av naturmangfold og verne 30 prosent av land- og sjøarealene innen 2030. Vi vil styrke vernet til havs, etablere flere nasjonalparker og utvide vernet av våtmarksområder, myr og andre sårbare naturtyper.
[ Når klimakatastrofen truer, er det bare én ting som er verre enn å se framover. Å se seg tilbake. ]
Vi vil pålegge kommunene å ha et arealregnskap som synliggjør effekten av nedbygging og innføre en arealavgift som gjør det ulønnsomt å bygge ned natur. Vi må belønne kommuner som tar vare på naturen, ikke skape et system der nedbygging av naturen er det eneste som lønner seg. Ordningen med Klimasats, der kommunene får statlig støtte til å kutte utslipp, bør få følge av Natursats, der kommunene kan søke støtte til tiltak som ivaretar, rehabiliterer eller reetablerer natur.
En intakt natur gir et godt samfunn for alle.
Derfor må vi gjennomføre løsninger og tiltak som tjener både natur og klima. Den gode nyheten er at dette egentlig er ganske enkelt, og verken krever enorme investeringer eller ny teknologi. Det viktigste vi må gjøre er å la naturen være i fred og gi den mer plass. Med en regjering som ser ut til å ha glemt naturen i en skuff i Hurdal blir dette en av Venstres viktigste oppgaver de neste fire årene, både på i by og land.
