Med endring av to små bokstaver kunne regjeringen gitt oss troen på bærekraftsmeldingen, men så lenge regjeringen snakker om «kan» og ikke «skal», så frykter vi at dette også bare blir prat.
UN Future Lab Norway (Framtidslaben) har 70 partnere fra privat næringsliv, offentlig sektor og akademia. Målet er å sammen finne gode løsninger for et framtidsrettet samfunn. Vi har avtale med FNs United Cities om å være knutepunkt for deres byutviklingsprogram og har en nøkkelposisjon innen bærekraft i Norge.
Norge er en sinke i Europa når det gjelder å kutte utslipp.
Nå ser vi at det er slutt på tålmodigheten hos partnerne våre. Tiden går, klimaslippene øker og temperaturen på jordkloden stiger. Norge er en sinke i Europa når det gjelder å kutte utslipp. EU ligger langt foran oss både i ambisjoner og virkemiddel.
Partnerne våre har i tillegg dårlig tid. Marked og finansinstitusjoner setter grønne krav og unge arbeidssøkere vil i stadig sterkere grad arbeide hos selskap med gode, grønne løsninger.
Offentlig sektor handler varer og tjenester for 600 milliarder kroner per år. For at vi skal nå klimamålene, er det ikke nok med festtaler og en hyggelig bærekraftsmelding. Når staten skal på shopping, må de handle grønt.
[ Vi risikerer at norsk økonomi blir ute av stand til å levere det verda etterspør ]
Det har ikke manglet på løfter. Alt for 14 år siden la regjeringen fram en handlingsplan der de sa at offentlig sektor har et spesielt ansvar for å bidra til grønne innkjøp. Vi fikk mye god vilje, men få krav. I 2019 lovte regjeringen at det skulle komme en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Frist for innspill var i fjor. Planen skulle komme i vår. Nå sier de til høsten.
Mangel på tempo så vi også nettopp på regjeringens nasjonale bærekraftkonferanse 2. juni. Det er bedrifter som kjører løpet og gjør jobben. Regjeringen prater. Men vi trenger regjeringen som drivende lokomotiv. Nå er den toget som skubber lokomotivet foran seg.
På Sankthansaften la regjeringen frem bærekraftsmeldingen. Heller ikke nå ble det satt krav og makt bak ordene.
Igjen mangler forpliktelsene og kravene og det framoverlente trøkket som næringslivet ønsker og trenger.
Regjeringen og meldingen sier selv at bruk av innovative innkjøp og andre former for utviklingssamarbeid vil stimulere til nyskaping i næringslivet. Men så følger de opp slik: «Ved offentlige innkjøp kan det stilles krav til etisk, sosial og grønn handel», og at «Regjeringen forventer» at effekten på oppnåelse av bærekraftsmålene skal vurderes i alle kategoriavtalene som statens innkjøpssenter fremforhandler.». Det er «kan» og «forventer». Ingen «skal» og «må».
Under avsnittet «Økt bruk av klimakrav i offentlige innkjøp» står det også «Regjeringen vil stille klimakrav i flere offentlige kjøp». Igjen mangler forpliktelsene og kravene og det framoverlente trøkket som næringslivet ønsker og trenger.
For næringslivet og partnerne i Framtidslaben er klare. Vi har mer enn vilje til å utvikle bærekraftige og framtidsrettede løsninger. Mange har allerede løsningene på plass.
[ Utentiksministeren lanserer ytringsfrihetsstrategi ]
Pipelife er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast og selger 90 prosent til det offentlige. De har tatt staten på ordet og miljøutfordringene på alvor. Pipelife sine plastrør er nå helt fossilfrie, laget av fornybar biomasse.
Det ligger knallhardt innovasjonsarbeid i denne nyvinningen – basert på krav fra myndighetene. Men hva nå? Det offentlige etterspør ikke fossilfrie rør når de har sjansen.
Så hvorfor er ikke bærekraft et krav i offentlige innkjøp?
Vi ber om at bærekraft blir en obligatorisk del av kriteriene for offentlige innkjøp.
Offentlige anskaffelser kunne ha vært en motor for bærekraftige investeringer. Regelverket legger til rette for det. Det er kompetansen om markedet hos offentlige innkjøpere det skorter på.
En annen forklaring er at øverste myndighet, staten, er for passiv. Konsekvensen er at det enorme innovasjonsrommet for norsk næringsliv ikke blir utnyttet. En mer aktiv stat vil gi konkrete og tydelige rammer for innovasjon som stimulerer markedet til å endre adferd.
Saken fortsetter under videoen
Vi ber derfor om at alle offentlige innkjøp stiller tydelige og strenge krav til bærekraft og at bærekraft blir en obligatorisk del av kriteriene for offentlige innkjøp. Det vil gi gevinst til staten, til næringslivet, til offentlig sektor og til klima og miljø.
Vi må ha tydelige krav om grønne, offentlige innkjøp. Ikke noe mer «kan» og «vil», men «skal». Da skal vi 70 partnerne i Framtidslaben skape framtidsrettede muligheter , nye løsninger, nye bedrifter og nye arbeidsplasser i et land med enorme ressurser for framtida.
Innlegget er underskrevet av 70 partnere i UN Future Lab Norway fra privat næringsliv, offentlig sektor og akademia over hele landet.