Kort tid etter at den svenske samtykkeloven trådte i kraft, ble det utviklet en app hvor man enkelt kunne samtykke til sex. Appen skulle samtidig sikre bevis for at samtykke var innhentet. I debatten som pågår om en norsk samtykkelov er det også kommet apper på banen.
Ideen om en samtykke-app må legges død en gang for alle.
Når en samtykke-app nevnes i debatten undergraves alvoret i problemet vi som samfunn står overfor. Samtidig øker skepsisen til å innføre en samtykkelov, noe som er fullt forståelig hvis man blir ledet til å tro at en lovendring vil føre til at man må ha med mobil og bankbrikke for å ha sex.
Dette er bare støy i det som er en viktig debatt.
En samtykkelov vil ikke stille krav om at samtykke er kommet til uttrykk direkte, du vil derfor ikke trenge en skriftlig eller digital avtale å slå i bordet med. Som ellers i livet har vi mange måter å uttrykke oss på, og i forarbeidene til den danske samtykkeloven er det gitt gode eksempler på hvordan et samtykke kan komme til uttrykk. Det vil for eksempel kunne være kyss eller berøringer, nytende lyder eller relevante bevegelser, at man vender seg mot den andre personen, selv hjelper til med å ta av undertøy, utfører samleielignende bevegelser eller lignende. Hvis den andre personen sender blandede signaler, står man selvsagt fritt til å foreslå en skriftlig avtale, men en lettere løsning er å bare spørre.
Vanskeligere er det faktisk ikke.
[ «Stopp voldtektene, samtykkelov nå» ]
På strafferettens område stilles det strenge krav til bevis. Slik burde det også være for å sikre tiltaltes rettssikkerhet. Hvis det ikke er mulig å bevise at en voldtekt har skjedd, skal heller ingen dømmes. Bevissituasjonen i voldtektssaker er vanskelig allerede i dag, og en naturlig følge av en lovendring er at det i en del av sakene heller ikke vil finnes bevis i form av skader på kropp. Dette bekreftes også av erfaringen Sverige har gjort etter at de innførte en samtykkelov.
Likevel peker Sverige på at bevisene var sterke i de sakene som førte til fellende dommer. Bevisene som trekkes frem er vitner som så det som skjedde, innrømmelser fra tiltalte og personer som fornærmede har fortalt om hendelsen til. I tillegg har det også blitt lagt frem bevis i form av nødanrop og beklagelser fra tiltalte.
Vi kan også forestille oss dommer hvor resultatet kunne blitt annerledes fra vår egen rettssal. Dette kan illustreres med en dom fra Gulating lagmannsrett. Her var det faktisk bevist at fornærmede ikke hadde samtykket til sex, og at tiltalte var klar over dette. Det som ikke kunne bevises var om fornærmede sov eller var ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen, og tiltalte kunne derfor ikke dømmes for voldtekt.
[ Det er vel pokker meg ikke sex om det ikke er noe begge vil? ]
Vil vi som samfunn virkelig slå oss til ro med at det kreves noe mer enn et «nei» for at ufrivillig sex skal regnes som voldtekt?
Denne artikkelen er skrevet av Juridisk rådgivning for kvinner, Amnesty International, Norske Kvinners Sanitetsforening og Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom, initiativtakerne til Samtykkealliansen på samtykkelov.no.