Debatt

Norge må følge etter

Om en samtykkelov kan skape en varig holdningsendring, er det vanskelig å se noe gyldighet i mot-argumentene.

Antall voldtekter og overgrep øker, og at FNs kvinnekomité har uttrykt bekymring for hvordan voldtekt defineres i norsk lov. Foto: Sara Johannessen/NTB scanpix
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tirsdag 1. september Danmark ble det enighet i den danske regjeringen om en samtykkelov for voldtektssaker, et resultat av vidstrakt politisk aktivisme og ikke minst etter å ha sett resultatene av en slik lov i Sverige.

Det er på tide at Norge følger etter. Vi vet at de fleste voldtektsanmeldelser ender i henleggelse, og vi vet at av de som kommer til retten ender få med fellende dom.

Les også: Far postet overgrepsbilde på Snapchat – pågrepet dagen etter at politiet ble tipset

Parallelt med at politiets rapport Voldtektssituasjonen i Norge 2018 viser at antall voldtekter og overgrep øker, og at FNs kvinnekomité har uttrykt bekymring for hvordan voldtekt defineres i norsk lov, har en samtykkebasert voldtektsdefinisjon i lovverket stadig blitt avvist i norsk politikk.

Det er ikke selvsagt at en ren samtykkebasert definisjon vil være hensiktsmessig, men det er nødvendig med en gjennomgang av lovverket.

Dagens voldtektsdefinsjon baserer seg på at det foreligger en samtykkeutelukkende omstendighet, slik som vold, trussel eller den vage «ute av stand» til å motsette seg handlingen.

Motstandere av samtykkelov vil her hevde at loven tolkes også i lys av tidligere dommer, og at nettopp derfor vil ta hensyn til fravær av samtykke/mangel på frivillighet. Hvis dette var normal rettspraksis i Norge ville vi ha sett langt flere anmeldelser, tiltaler, og færre henleggelser.

Vi vet at handlingslammelse og passivitet er to svært typiske reaksjoner på den traumatiserende handlingen som er voldtekt. Det fremstår for meg derfor klokkeklart at en form for anerkjennelse av slike reaksjoner burde danne en basis for norsk voldtektslovgivning.

Vold og trusler vil stort sett først bli trigget hvis den som blir voldtatt utviser motstand, men om personen ligger stiv og passiv i sengen, og ikke viser noen tegn på deltakelse bør dette fremstå som et tydelig tegn på ufrivillighet og dermed favnes av lovgivningen.

Lesogså: Ny krim fra NRK: – Man må kunne tulle med det fæle og det vonde

I enkelte kommentarfelt blir det påpekt at vi har paragraf 297 som sier at seksuell handling uten samtykke kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. En slik sammenligning er fåfengt, da seksuell handling ikke er samleie, men snarere å berøre eller beføle en person uten deres samtykke.

Et annet motargument mot en samtykkebasert voldtektsdefinisjon er at den fornærmede vil måtte bevise at hen ikke ga samtykke, og at dette vil være svært ubehagelig og vanskelig. Men slik lovgivningen er nå, er det ingen krav om at fornærmede må yte motstand med mindre hen er utsatt for trusler, vold eller er ute av stand til å motsette seg handlingen.

Hvis slike omstendigheter ikke foreligger, kan retten bruke det faktum at fornærmede ikke gjorde motstand mot den fornærmede. Her spiller det ingen rolle om fornærmede har sagt tydelig «nei», så lenge det ikke foreligger trusler, vold eller fornærmede er i bevisstløs tilstand regner ikke lovverket dette som voldtekt. I saker er det allerede et fokus på fornærmedes handlemåte.

En revidering av voldtektslovgivningen skal ikke ha til hensikt å legge mer vekt på fornærmede, snarere definere voldtekt som det det faktisk er; sex uten samtykke.

Det å aktivt være interessert i at den andre parten har det bra burde være en grunnstein i god seksualitet. Det handler ikke om at to mennesker må skrive en kontrakt på dopapir i baren etter et tosifret antall tequilashots, men snarere at de to personene skal ville hverandre en god opplevelse og begge skal gi uttrykk for det.

Les også: «Mange barn utsettes for former for overgrep på grunn av religiøs praksis»

Hvis den bekreftelsen uteblir er det den andre partens ansvar å be om samtykke eller gi den andre parten rom til å eventuelt komme med dette selv. Kommentarer om at det vil ødelegge spenningen og være usexy er nesten for tankeløse til å ta stilling til. Hvis ikke du klarer å innhente samtykke på noe vis, da bør du kanskje revurdere om du er klar for å ha sex.

Lov og rett er uttrykk for kultur. Det er selvsagt en rekke tiltak som kan iverksettes i arbeidet mot det samfunnsproblemet voldtekt er, men for meg hersker det liten tvil om at det er på tide med revidering av voldtektslovgivningen i Norge.

Uten å skrive inn samtykke som en slags ultimat løsning, må det være mulighet å se på hva slags potensiale en slik endring kan ha. Til syvende og sist handler dette om å stanse den dystre utviklingen vi ser i antall mennesker som opplever voldtekt, og hvor få av disse som opplever at saken deres når retten. Så om en samtykkelov kan skape en varig holdningsendring, så har jeg vanskeligheter å se noe gyldighet i mot-argumentene.