Debatt

Hva skjer etter klessjokket?

Dette får oss til å innse hvor galt det kan gå hvis vi ikke foretar oss noe.

1 av 2
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Trond Ivar Vestre

Daglig leder i Fretex Miljø

Alexandra Joner besøkte Fretex i NRK-programmet Sløsesjokket og fikk «klessjokk» da hun så alle posene med klær i vårt mottak i Oslo. I debatten om klær og bærekraft har pekefingeren blitt rettet mot klesbransjens forretningsmodeller, mengden med dårlig kvalitet og ulike tiltak og initiativ som ikke monner. Miljøorganisasjoner og andre har utfordret myndighetene, og Klima- og miljødepartementet ber oss vente på strategien for sirkulærøkonomi som de jobber med.

I den videre debatten og i arbeidet med å finne bærekraftige modeller må vi unngå at det beste blir det godes verste fiende. Mange aktører er engasjerte og vil bidra til nye og sirkulære modeller, samtidig som ingen aktører eller initiativer kan løse alt. Å trekke motivasjonen til de som bidrar med nye løsninger i tvil, eller å være for raskt ute med å trekke fram grønnvaskingskortet, kan virke mot sin hensikt?

Vi beveger oss fra lineære til sirkulære forretningsmodeller. Tempoet kunne vært raskere, men retningen er tydelig. For å ta gode valg i denne overgangen, er det nødvendig å skille mellom produksjon, gjenbruk og gjenvinning.

Dagsavisen mener: «NRK-programmet 'Sløsesjokket' har satt pekefingeren på et ømt punkt»

Klessjokket kan føre noe godt med seg; det kan få oss til å innse hvor galt det kan gå hvis vi ikke foretar oss noe. Alle som bidrar til nye og bedre løsninger, må være klar over forskjellen på gjenbruk og gjenvinning. For miljøet er det bra at vi tar godt vare på og sliter ut egne klær. Dernest bør mest mulig gjenbrukes av andre. Å lage gjenvinningsprodukter av klær som kan gjenbrukes er en dårlig miljøløsning. Det er kun avfall som skal gjenvinnes.

Det finnes i dag ikke gode nok løsninger for gjenvinning av tekstilavfall. Klær som ikke kan gjenbrukes fordi de er ødelagte og slitte, sender Fretex til fabrikker som bruker tekstilavfall som råvare. Det samme skjer fra sorteringsanleggene i andre land. Problemet er at mengden tekstilavfall er mye større enn det disse aktørene etterspør. Gjenvinning av tekstilavfall er i tillegg ressurskrevende, komplisert og kostnadskrevende fordi de fleste plagg er blandingsprodukter med ulike fibre. Bare en liten del av det totale tekstilavfallet går i dag inn i et sirkulært kretsløp og blir til nye klær og tekstiler. Innen 2025 krever EU separat innsamling av tekstilavfall, slik vi i dag har for blant annet glass, metall og papir.

Begrepene gjenbruk og gjenvinning har blitt brukt litt om hverandre. For oss som jobber med gjenbruk blir det som å si at gaver og avfall er det samme. Og det er det jo vitterlig ikke, verken for den som gir/leverer eller den som mottar. Fretex er en gjenbruksaktør som mottar gaver. Nordmenn donerer for det meste klær som er hele, rene og tørre. Med 3000 Fretexbokser og egen innsamlingspose i alle landets Post i butikk, har vi en god logistikk for innsamling til gjenbruk. 10 prosent av det som doneres sorteres i Norge, og 90 prosent sorteres ved anlegg i andre land. For oss er det et mål å selge så mye som mulig her til lands. Gavene folk gir til Fretex bidrar til mer gjenbruk og er med på å finansiere mye av Frelsesarmeens sosiale arbeid. Giverne ønsker at andre skal få glede av det de selv ikke bruker lenger, men som er helt brukbart. De ønsker også å støtte det sosiale arbeidet og gjøre noe bra for miljøet.

Ved våre sorteringsanlegg blir plagg nøye valgt ut til butikkene. De blir kvalitetssjekket og priset til ca. en tredjedel av originalpris. Noe går også til utdeling. I 40 Fretexbutikker og en nettbutikk jobber vi for å gjøre gjenbruk så attraktivt og enkelt som mulig for kundene. I løpet av ett år selges ca. en million brukte plagg via Fretex, og det er god kapasitet til å levere mer fra sorteringsanleggene i Oslo og Sandnes. Det er også andre aktører som har gode systemer for gjenbruk, både fra utsalgssteder og i digitale kanaler. Å bruke og gjenbruke klær så lenge som mulig er viktig, og her har vi systemer som fungerer godt.

Debatt: Ta ansvar selv, Nybø!

Det virkelig store klessjokket handler om fast fashion og produksjon av klær med dårlig kvalitet. FNs miljøprogram anslår at tekstilindustrien er årsaken til opp mot ti prosent av de globale klimautslippene. Verken gjenbruk eller gjenvinning alene er svaret på disse utfordringene. Framtidens forretningsmodeller for bærekraftig produksjon og forbruk av klær kjenner vi enda ikke til. Mens vi venter på nye løsninger kan vi begynne med å kjøpe klær som varer lenge, og velge mer brukt framfor nytt.

Morgendagens løsninger blir best når mange samarbeider og anerkjenner tiltakene som tar oss i riktig retning. Siden 1905 har Fretex på ulikt vis drevet med gjenbruk. Vi vil fortsette å bidra med vår kompetanse på gjenbruksfeltet der den er ønsket. Vår visjon er å gi folk grunn til å tro på framtiden.

Mer fra: Debatt