Debatt

Lytt til David Attenborough!

Verken Norge eller verden har råd til å gjenta feilen vi gjorde i kjølvannet av finanskrisen.

Sir David Attenborough er kjent som programleder for naturprogrammer i BBC gjenom mer enn 50 år. Han har også markert seg som talsmann for å ta vare på naturen. Foto: Mandel Ngan/NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I sin nylig publiserte TV-dokumentar «A life on our planet» oppsummerer nå 93 år gamle sir David Attenborough hvilke enorme klimautfordringer og miljøskader mennesket har påført jordkloden bare i løpet av hans egen levetid.

Villmarken er nesten borte, havet er blitt surere, kloden har feber og arter dør ut i rekordtempo. Attenboroughs vitnesbyrd kunne lett ha tippet over i depresjon, men på sitt karakteristiske vis er den verdenskjente briten like fullt optimist. «Doom and gloom» er byttet ut med fremtidshåp.

Og løsningen er, for Attenborough, tydelig: Ren, fornybar energi.

Mer debatt: Hvor mye skal det koste å ta vare på gamle mennesker som snart skal dø likevel?

Et moderne liv med 7,8 milliarder mennesker på jorda betyr at behovet for energi er større enn noen gang. Og det er økende. Energi gjør det imidlertid også mulig å drive frem innovasjon, skape ny teknologi og sikre økt livskvalitet i en stadig mer urbanisert verden.

Samtidig truer klimaendringer og miljøødeleggelser som følge av økt forbruk selve menneskehetens eksistens. I 2017, det siste året med fullstendige data, ble det sluppet ut 1600 tonn CO2 per sekund fra menneskelig aktivitet, ifølge Bloomberg. Det tilsvarer 50.820 millioner tonn per år. Energibehovet er derfor verdens største og viktigste dilemma. Mye er viktig i kampen mot klimaendringer, men, som Attenborough, mener vi 2020-tallet vil handle om energi.

Ren energi vil bety mest av alt i klimakampen.

Ingen kan gjøre alt i kampen for et bedre klima, men mange kan gjøre noe. Fortums rolle i dette viktige arbeidet er å få opp tempoet i arbeidet med å endre energisystemet, forbedre energieffektiviteten og utvikle nye, smarte energiløsninger for våre kunder så vi kan skape grønne, bærekraftige byer.

Vi opererer i dag i 10 land, driver 140 vannkraftverk, en voksende mengde vindkraftverk, har fem avfalls- og gjenvinningsanlegg og sikrer varme i 22 byer. Vi jobber med å utvikle teknologi som kan fange, transportere og lagre CO2 og vi har hatt fokus på CO2-reduksjon i årtier. Det ligger i vårt DNA.

Vi underslår likevel ikke at utfordringene er formidable.

Les også: Selvfølgelig kan vi velge å sitte på hver vår tue med skylapper på

I perioden 1990–2018 har de norske CO2-utslippene økt med 19 prosent, ifølge tall fra Miljødirektoratet. I 2019 fikk vi en liten dupp på 3,7 prosent. For å nå 1,5 gradersmålet i Parisavtalen må imidlertid de globale utslippene reduseres med omtrent 7,6 prosent hvert år hele dette tiåret. Det virker krevende, men kanskje kan vi lære noe av koronapandemien.

Virussykdommen som bringer død, lidelser og store økonomiske utfordringer over hele kloden, kan kanskje også lære oss noe. Vi har alle sett bildene av et Beijing nærmest uten smog og delfinene som igjen er synlige i kanalene i Venezia. Kriser og pandemier er ikke anbefalte løsninger for klimautfordringene vi har, men korona har like fullt gitt kloden en pustepause og vist oss at endring kan skje raskt.

De daglige globale CO2-utslippene ble redusert med nesten 17 prosent når land etter land stengte ned våren 2020. Størst var kuttene i Kina og USA.

De langsiktige klimavirkningene av pandemien vil avhenge av hvor lenge ulike samfunn må gå ut og inn av «lock-downs», og ikke minst hvordan vi bygger den nye normalen. Koronakrisen har uansett vist oss på en veldig tydelig måte hvor tett sammenvevet klima og økonomi er.

Vi må lære av endringene vi nå har sett.

Kommentar: «Det ligger store muligheter i å utnytte dagens vannkraftverk bedre»

Oljekrisen i 1979, finanskrisen i 2008 og nå koronakrisen har vist oss at det er mulig å kutte i CO2-utslippene. I fremtiden kan vi ikke, slik vi gjorde etter finanskrisen, gi gass på samme måte som før. Vi må bli flinkere til å frikoble økonomisk vekst fra utslipp. Å kutte utslipp må bli en del av den nye normalen.

Vi har sett det er mulig, og skal vi skape en grønnere og renere verden har vi faktisk ikke noe valg.

Skal vi nå de nødvendige kuttene nedtegnet i Paris-avtalen, må politikere, næringslivet, organisasjoner og forbrukere jobbe sammen for strukturelle samfunnsendringer. Fossilt brennstoff må fases ut i transportsektoren, industrien og i oppvarmingen av bygg og private hus. Løsningen er mer ren energi. Mer sol, vind, vann, miljøvennlig termisk energi og kjernekraft. Bedre og kraftigere batterier. Mer effektiv produksjon. Bedre design som sikrer bedre gjenbruk, og bruk av teknologi som kan fange CO2. Ingen må tro dette blir en enkel oppgave. Motkreftene er mange og sterke. Men i Fortum er vi teknologioptimister. Vi tror på menneskets nysgjerrighet og evne til være ansvarlig.

Du behøver imidlertid ikke tro på oss. Du må bare ta deg tid til å lytte til sir David Attenborough. Da tror vi at du vil bli overbevist om at energien vi bruker må endres og bli grønnere. Til det beste for våre barn, barnebarn og barnebarns barn.