Debatt

Nå er det på tide å ta grep

Alle kommunale tjenester som er i berøring med barn bør inngå i det offisielle barnevernet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

12. juni gikk Helsetilsynet ut og foreslo omorganisering av barnevernet i Norge.

Forslaget blir fremmet i en rapport de publiserte den 10. juni om «Marie» og «Hanne» ved Vestlundveien ungdomssenter som ble narkomane under oppholdet ved institusjonen og senere døde.

Tidligere barneombud Reidar Hjermann har tatt til orde for en todeling av barnevernet, et hjelpebarnevern som skal hjelpe foreldrene til å ta vare på barna og et inngripende barnevern som tar over når denne hjelpen ikke når fram.

Lederen i familie- og kulturkomiteen Kristin Ørmen Johnsen (H) tar til orde for at institusjonsbarnevernet legges inn under spesialisthelsetjenesten og at institusjonene sertifiseres.

Både Helsetilsynet og Ørmen Johnsen går lenger enn Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) som så langt i sin «kompetansemelding» begrenser seg til å satse på et omfattende kompetanseløft.

Les også: 20 fagfolk slår alarm om dramatiske kutt i tilbudet til unge i Oslo sørøst: – Vil møte låst dør

Vi undrer oss over at Bufdir er avvisende til omorganisering av barnevernet.

17. september 2018 foreslo en gruppe fagfolk fra forskjellige fagområder en lignende omorganisering som Reidar Hjermann. Gruppen besto av rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum, barnevernarbeider Eli Rygg, professor emeritus Victor Norman og forfatterne av dette innlegget. Anledningen da var et debattmøte i Arendalsuka arrangert av SOS Barnebyer, der også representanter for Høyre, Arbeiderpartiet og KrF satt i panelet.

Forslaget gikk ut på å dele barnevernet opp i tre deler; et bredt hjelpebarnevern som også skal bistå familier med tiltak slik at de kan beholde barnet, et myndighetsbarnevern som skal være faglig tungt rustet til det vanskelige arbeidet når oppveksten skal vurderes som ikke god nok slik at barnet må hentes ut av familien og endelig et ungdomsvern med tungt spesialiserte medarbeidere i ungdomspsykologi og ungdomshjernen

Vi valgte å skifte navn fra dagens barnevern, som gir assosiasjoner til autovern, til Trygg og Forsvarlig Oppvekst (TFO).

Ideen er å videreutvikle og rendyrke den tredelte modellen som dagens barnevern har. Fordi vi tenker at dagens barnevern har et altfor bredt arbeidsområde med kombinasjonen av hjelpefunksjoner og tvangsmidler.

Kombinasjonen av hjelp og tvang, som strengt tatt er to forskjellige fagområder med helt forskjellige målsetninger, splitter barnevernets rolle og rammer dets anseelse og tillit hos foreldre og samfunn.

Omfanget og dybden i fagområdet er for omfattende for den kompetansen som barnevernspedagoger og sosionomer, de to yrkesgruppene som befolker barnevernet har. Angsten for å bli fratatt barnet skremmer en del foreldre vekk og muligheten for feilaktige avgjørelser er klart til stede.

I dag er alle kommunale tjenester som befatter seg med barn det vi kaller det sivile barnevernet.

Men deres rolle begrenser seg til å være våkne og melde til det offisielle barnevernet når bekymringen for et barns liv og helse er stor nok. Da overtar et lukket barnevern og det sivile barnevern antar at saken er kommet i trygge hender. Det behøver ikke å være sånn.

En mer hensiktsmessig løsning vil være at alle kommunale tjenester som er i berøring med barn bør inngå i det offisielle barnevernet. Rollen må utvides fra å være en bekymret meldetjeneste til å ha et reelt og formelt ansvar for barnas oppvekst. De må ta grep og bidra til at barnet som er i fokus har det bra.

Innsatsene kan koordineres av barneverntjenesten, som vi altså vil kalle enheten for Trygg og Forsvarlig Oppvekst.

Selv om ytre livsvilkår spiller inn, har omsorgssvikt, vold og overgrep som regel utspring hos foreldrene. Dermed må barnehage, skole, helsestasjon og sosialkontor organisere en felles innsats for å hjelpe familien til å utøve en bedre barneomsorg. I en slik pakke ligger det økonomisk bistand, foreldreveiledning, avlastning, barnehageplass, hjelp til barnet i skolen, miljøarbeider i hjemmet, og tilsyn avhengig av den enkelte families behov.

Medarbeiderne må ha kompetanse i relasjonsbygging, foreldreveiledning, barns utvikling og gjenkjenning av skjevutvikling. Vi tror at familievernkontorene, som er en statlig eller kirkelig tjeneste for alle familier som er i en eller annen form for krise bør få et utvidet mandat til også å gå inn i barnevernssaker.

Det vil kreve en lovendring.

Den delen vi har kalt myndighetsbarnevernet bør være statlig og ha kompetanse i utredning av skader hos barnet som følge av omsorgssvikt, vold og overgrep. De må kunne identifisere skadelig tilknytningsbrist mellom barn og foreldre, og foreldrenes potensial for forbedring av sin omsorgskompetanse.

Utredningen kan føre til at familien føres tilbake til hjelpe-TFO for videre tilbud, eller til henvisning til Fylkesnemnda for vurdering av omsorgsovertakelse.

Etter vår oppfatning bør saker i Fylkesnemnda enten gjennomføres som en rett med det kontradiktoriske prinsipp og nøytrale sakkyndige oppnevnt av nemnda eller at denne type saker føres i en egne familie- og barnedomstol.

Ungdommens TFO må gjerne være kommunal, men må ha kompetanse i hjernebygging og ha genuin interesse for ungdom og deres muligheter. Tenåringer har en fleksibel hjerne som har kapasitet til store endringer i ungdommens livsførsel.

Ommøbleringen av tenåringenes hjerner gir stort potensial for å lykkes i skolen og privatlivet.

Vi vet av nyere forskning at skadevirkninger etter vold og overgrep langt på vei kan repareres dersom rehabiliteringstilbudene benytter seg av denne kunnskapen. Arbeidet med å trygge ungdommens krevende vei inn i voksenlivet må forankres i et bredt fagfelt, som er der og faktisk gir grunn til ny optimisme.

Helsetilsynets forslag til omorganisering og lederen av Stortingets familie- og kulturkomités oppfølging bør få en bedre skjebne enn Besteforeldregeriljaens siste forslag i Arendalsuka. Men den gang ble vi også heiet fram av de tilstedeværende politikerne uten at noe særlig har skjedd. Da er det på tide å ta grep.

PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra: Debatt