Likelønnsgapet kan måles på ulike måter. Den vanligste er gjennom å sammenligne gjennomsnittslønn per årsverk. Siste tall for dette viser at kvinner tjener 87 prosent av hva menn tjener. Dette er dette tallet vi har lagt til grunn for markering av likelønnsdagen.
I tillegg jobber kvinner langt oftere deltid enn menn. Tar vi hensyn til at kvinner har mindre lønnet arbeid enn menn, er det gjennomsnittlige likelønnsgapet om lag 30 prosent. Kvinner har dessuten lavere kapitalinntekter enn menn.
Institutt for samfunnsforskning har beregnet at menn i gjennomsnitt tjener 44 prosent mer enn kvinner, når man teller opp lønn og kapitalinntekter samlet.
Les også: Ikke gift dere! Ikke få barn!
Manglende likestilling hjemme gir ulik lønn
Selv i likestillingslandet Norge er hjemmeoppgaver og omsorgsansvar for barn og pårørende fortsatt ujevnt fordelt i norske hjem.
Andelen kvinner som jobber deltid er klart større blant kvinner som har grunnskole eller videregående opplæring som lengste fullførte utdanning.
Men kvinners vikeplikt i familielivet gjelder også blant kvinner med høy akademisk utdannelse og lederambisjoner. Kvinners livsløp med mer deltid, lavere lønn og kanskje perioder utenfor arbeidslivet bidrar igjen til at kvinner får mindre pensjon når arbeidslivet tar slutt.
Les også: Jobber ni timer: Får betalt for åtte - og mister overtidstilegg
Lavere lønn i kvinnedominerte bransjer
Da kvinner for alvor gikk inn i lønnet arbeid på 70- og 80-tallet, gikk de i stor grad inn i helse- og omsorgsyrkene og yrker i privat tjenesteyting.
Et kjønnsdelt arbeidsmarked er imidlertid ikke noe «typisk norsk». I OECD-området er de nordiske landene omtrent i midten, hva kjønnsdelt arbeidsmarked angår. Og selv om det skjer en del positive endringer, særlig i yrker som krever høyere utdanning, har denne tradisjonelle kjønnsdelingen vist seg veldig tung å gjøre noe med.
Fortsatt er åtte av ti i helsesektoren kvinner og ni av ti i barnehage og skole kvinner.
Vi vil jobbe for høyere verdsetting av kvinnedominerte yrkesområder. For enkelte grupper med høyere utdanning er det også viktig at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor utjevnes.
Menn som lønnes bedre
Ulike bransjer har ikke bare ulike gjennomsnittslønninger. De har også ulik grad av lønnsforskjeller mellom de som tjener mest og tjener minst. Dette har også konsekvenser for likelønn. Enkelte næringer og yrker i privat sektor – som i finans og advokatbransjen – peker seg ut med særlig store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Mannlige ledere er langt bedre lønnet enn kvinnelige. Det kan i mange tilfeller være relevant å spørre om mennene tjener mer fordi de er menn.
Les også: Oslos bydeler makser egen politikerlønn
Hva kan gjøres?
Familiepolitikk som delt foreldrepermisjon og full barnehagedekning er en selvfølgelig del av likestillingspolitikken. Kontantstøtten må bort. Likestillings- og diskrimineringsloven er også et viktig verktøy.
Stortinget har nylig vedtatt nye krav til arbeidsgivere, både til plikter om å arbeide og rapportere om likestilling og krav om kartlegging av lønn fordelt på kjønn.
Nå pågår det et arbeid, der arbeidslivets parter er involvert, om å utarbeide veiledere for disse bestemmelsene. Vi er klare for å samarbeide med arbeidsgivere for å ta dette viktige verktøyet i bruk. Arbeidsgivere og vi i fagbevegelsen må ha en klar bevissthet om likestillingsutfordringer og ulike forventninger til kvinner og menn som kan følge av de tradisjonelle kjønnsrollene.
Les også: Jeg har vært litt sint på menn siden jeg var ti
Den norske modellen med sentrale forhandlinger bidrar til å holde lønnsforskjeller nede. Å sikre arbeidstakeres kollektive forhandlingsmakt er derfor viktig, også for likelønn.
Som hovedorganisasjoner for arbeidstakere, har vi samtidig ulike interesser på en del områder.
Men målet er vi enige om: At alle som er arbeidsføre, både kvinner og menn, skal kunne forsørge seg selv gjennom arbeid. Dette forutsetter både ei lønn å leve av og trygghet for og på jobb.
Vi jobber sammen for hele, faste stillinger som hovedregelen og et pensjonssystem som bidrar til utjevning. Likelønnsutfordringen er strukturell og sektorovergripende, dette må gjenspeiles i både politikk, lov- og avtaleverk.
