Debatt

Biffbløff!

Maten har ikke større utslipp enn transport og bygninger - forenklinger og generaliseringer hjelper ikke klimasaken

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Med artikkelen: «Bli vegetarianer for klimaets skyld», slår Dagsavisen 2. mai stort opp på førstesiden at biff er verre enn bil.

Bakgrunnen for oppslaget er et skypeforedrag i Stavanger av Joseph Poore, fra University of Oxford, med tittelen: «Hva er mest positivt for miljøet – veganisme eller transportkutt?»  Det heter videre i artikkelen: «Blant annet sa briten at å legge om til et vegansk kosthold kan ha stor betydning for kloden i positiv forstand».

Bare på disse få linjene er tre forskjellig begreper brukt: klima, miljø og «kloden i positiv forstand». Og det kjennetegner hele argumentasjonen. Ulike positive begreper brukes om hverandre, og påstandene sitter løst.

Videre hevdes det fra arrangøren av skypemøtet Harald N. Røstvik : « … tingen er at mat har større påvirkning enn transportsektoren og bygninger». Med mat her menes i hovedsak kjøtt, ifølge overskriften på saken. Ifølge siste hovedrapport fra FNs klimapanel står metan fra drøvtygging som ku, sau og geit for halvparten av de totale årlige jordbruksutslipp, og utgjør da omlag 5 prosent av de globale årlige klimagassutslippene - om lag på nivå med de norske.  Transport står for 14 % av globale utslipp, der 2/3 anslås å være veitransport. Videre anslås bygninger til 12 % av globale utslipp (IPCC Working group III, 2010). I disse anslagene utgjør transport og bygninger 5 ganger mer enn drøvtygging. Og alle disse utslippene er fossilt CO2.

Videre er det slik at metan har en mye kortere levetid i atmosfæren enn CO2. Levetiden er beregnet til rundt 12 år. Karbondioksid derimot, har en levetid på 200 år eller mer. Det innebærer at mens et konstant utslipp av CO2 fører til akkumulering av CO2 i atmosfæren og en stadig økende klimapåvirkning, fører et stabilt bidrag av metan til en konstant konsentrasjon i atmosfæren og dermed ingen økende klimapåvirkning. Årlige utslipp av klimagasser er derfor ikke et godt mål på klimaeffekt for en kortlivet gass som metan.  For Norges del utgjør fossile kilder 86 % av de totale årlige klimagassutslippene.

Joseph Poore har tidligere uttalt at (Guardian mai 2018): “A vegan diet is probably the single biggest way to reduce your impact on planet Earth, not just greenhouse gases, but global acidification, eutrophication, land use and water use. It is far bigger than cutting down on your flights or buying an electric car.” Her ser vi nettopp denne generaliseringen som skaper upresise debatter, hindrer forståelse av jordbrukets ulike produksjonsforhold og de kulturelle og sosiale tilpasningene som preger de ulike lands landbruk. Dette blir misvisende global analyse, der alle blir ansvarlige for alt.

Noen steder er dyrehold forbundet med avskoging, og i andre områder overforbrukes vann. Men mangel på vann i deler av Australia er ikke noe argument mot bruk av vann i Thailand.  I Norden skjer det en gjengroing med skog der jordbruksareal går ut av drift, mens det i en del land i Sør skjer en avskoging. Dette er eksempler på at global statistikk ikke er relevant for enkeltland. Hver situasjon og hvert lands tilpasning må vurderes for seg. Derfor er det også vanskelig med klimamerking av matvarer, som anbefales i artikkelen, fordi det ikke vil kunne gjenspeile at produksjonsforhold og naturressurser som for eksempel vanntilgang er så forskjellige.

For å stille riktig diagnose for verdens klima kreves nettopp at vi unngår «utdatert informasjon og kunnskap», for å sitere Røstvik. Vi er nok enige om at Roslings «factfullness» vil være en god ide – også i den globale klimadebatten, men i dag blandes sammen en mengde global statistikk, ofte på mat, som i praksis er uegnet som grunnlag for både personlige og politiske   beslutninger. Røstviks fokus på de begrensede utslippene fra drøvtygging framfor de større utslippene fra transport og bygninger er nok et eksempel på at «vi ikke snakker om de store tingene»; slik han selv advarer mot.