– Det er vanskelig å endre vaner

– Hvis du spør meg om hva du bør gjøre, er mitt svar at du bør gjøre det samme som jeg gjorde for 40 år siden; bli vegetarianer. Om du ikke vil gå så langt kan du likevel gjøre noe med kostholdet hver dag eller hver uke, og gå i en bestemt retning, sier Harald N. Røstvik, professor i byplanlegging ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Mandag hadde UiS virtuelt besøk av briten Joseph Poore fra Queens College, University of Oxford under et seminar om effekten av ulike klimatiltak.

Seminaret hadde fått tittelen «Hva er mest positivt for miljøet – veganisme eller transportkutt?», hvor Poore presenterte ny forskning som blant annet viser hvor mye mat og matproduksjon påvirker klimaet. Blant annet sa briten at å legge om til et vegansk kosthold kan ha stor betydning for kloden i positiv forstand.

– Så hva bør jeg gjøre først, slutte å spise kjøtt eller slutte å kjøre bil? 

– Du bør først slutte å spise kjøtt, så bør du slutte å kjøre bil, sier Poore til RA.

Vil merke mat

Professor Røstvik sier sammenhengen mellom klima, mat og matproduksjon har vært kjent lenge, men at det er nå det er blitt bekreftet med data.

– I og med at jeg har vært vegetarianer i 40 år har jeg fulgt med på denne debatten lenge, og tingen er jo at mat faktisk har større påvirkning enn transportsektoren og bygninger, sier Røstvik til RA.

Han mener litt av problemet når man diskuterer klima og miljø, er at mange bygger diskusjoner på utdatert informasjon og kunnskap.

– Selv ikke engang de som tar avgjørelser i samfunnet er så oppdatert som de burde være. Delvis fordi man ikke vet hvor man skal finne kunnskap, delvis fordi man ikke vil og delvis fordi det er så sterke næringsinteresser mot, sier Røstvik.

Britiske Poore tok i sitt innlegg til orde for å merke matvareprodukter, fordi det er så stor forskjell på hvor store utslippene er når maten produseres.

– Når du er på butikken kan to produkter se nøyaktig like ut, men de kan ha dramatisk ulik påvirkning på miljøet, og vi som kunder har ingen måte å skille dem fra hverandre på. Du har ingen måte å vite at den ene ristypen påvirker miljøet 500 ganger mer enn den andre, sa Poore via Skype til salen.

Professor Røstvik er også enig i at mat bør merkes.

– Hvis vi absolutt skal spise kjøtt og landbruksprodukter må det gjøres på mest mulig økologisk måte, og det må merkes. Vi merker jo hvor mye energi en bil, et kjøleskap eller en mobiltelefon bruker, eller hvor mye CO2 den produserer. Vi burde derfor gjort det samme med matvarer, sier Røstvik.

– Den merkingen er essensiell. Nå har verdenssamfunnet, eller i alle fall vi her i Norge, fortalt ungene i en årrekke at du må resirkulere melkekartonger og papp, men det har liten effekt når det kommer til klima. Vi fokuserer mye på noe som nesten ikke har noen effekt i den store sammenheng, mens vi ikke snakker om de store tingene, legger han til.

Lett å snakke om

Likevel mener Røstvik det er vanskelig å få folk til å slutte å spise kjøtt eller kjøre bil.

– Det kalles «Behavior change», og handler om hvordan en skal få folk til å endre vaner. Og det er vanskelig å endre vaner. Det er veldig lett å snakke om det, men å gjøre noe med det er mye vanskeligere, sier Røstvik til RA.

Han trekker fram Greta Thunberg i Sverige og skoleungdom som skulker på fredagene som et eksempel.

– I stedet for at skolene nå river seg i håret fordi elevene er borte burde de heller gjøre halve fredagen til en spennende klimadag, hvor de gir relevant data til ungdommen slik at de kan se hvordan ulike ting påvirker, sier han.

– Det er når den enkelte får kunnskap at en kan gjøre valg; ved å se hva som har virkning og hva man vil og kan gjøre. Overføring av kunnskap er alltid trinn nummer én for å få til ting, legger han til.