Farvel til klokkene

Når sant skal sies så regner jeg meg ikke som en veldig religiøs person, selv om jeg er oppvokst med aftenbønn og søndagsskole, hvor jeg ofte var førstemann på plass for å lime fisker og gullstjerner inn i søndagsskoleboka til de andre. Bibelhistorien fortalt på «flanellograf» sitter også spikret i hukommelsen.

Jeg har heller aldri rent ned dørene i Østre Aker kirke på gudstjenester, men det hendte at jeg ble «tvunget» med en og annen søndag i barndommen.

Bakgrunn: Disse kirkene kan bli nedlagt

Det som sitter best igjen fra 70-tallets gudstjenester er harde benker, et stort og litt skummelt kirkerom, en prest som aldri ble ferdig med å preke, og et lønnlig håp om å slippe unna nattverden.

Likevel gjør det vondt å lese at «min» kirke er forslått nedlagt, fordi Den norske kirke skal spare noen millioner.

Det var i Østre Aker kirke jeg ble konfirmert. Det var her jeg sto ved alteret første gang. Mine barn er døpt i denne kirken. Mine søsken er døpt og konfirmert her. Mitt barnebarn Sophia er døpt her. Og mine kjære foreldre er stedt til hvile på Østre Aker kirkegård.

Mitt barnebarn Sophia ble døpt i Øster Aker kirke 28. mars 2010. Da med samtlige åtte oldeforeldre til stede. Nå er kirken foreslått nedlagt. Foto: Privat

Min mor hadde i flere år ansvaret for å dele ut menighetsbladet, og da jeg var ofte med som sjåfør før jeg fikk førerkort selv. Det var en fin anledning til å øvelseskjøre.

Mine foreldre var gjennom mange år aktive i Østre Aker menighet, og min far var også en periode leder av menighetsrådet. Han var også sentral da menighetshuset ble bygget, og da dataalderen også nådde de geistlige i Norge, var det han som la opp kabler og nettverk på menighetskontorene ved siden av kirken.

Østre Aker kirke ble bygget etter Vestre Aker kirkes tegninger og ble innviet 5. september 1860, med blant andre Kronprins Oscar til stede. 158 år gammel kirkehistorie skal nå legges under Kirkens sparekniv. Dette er også min historie. Det føles som om den ikke betyr noe.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Østre Aker er en av ni kirker i Oslo som er foreslått nedlagt. Først nærmere julegudstjenesten blir det endelig vedtatt hvilke kirker som skal legges ned. Fram til da vil mange gudfryktige i sognet føle på redselen og frykten for at deres gudshus skal legges ned, og bli et monument over kirkens spareplan. De 500 plassene i kirken fylles ikke opp på søndagene lenger. I de områdene hvor kirkene som foreslås nedlagt ligger, er det en høy innvandrerandel og flerkulturell befolkning. Det er ikke mange kirkegjengere blant dem. Folk som går i kirken er ganske hvite, og godt voksne. Kirken har behov for å tenke nytt, for det blir mer og mer glissent mellom benkeradene.

Hva skal kirken brukes til om det ikke lenger skal være bryllup, konfirmasjoner, dåp, høymesser og begravelser der? Hva er dette praktbygget når ingen skal beveges, feires og sørges over der inne? For hva er en kirke når dørene er spikret igjen? For meg er dette bare trist å se gudshuset som har fulgt meg gjennom snart 60 år bli borte som kirke.