Debatt

Foreldre - forén dere! Barna trenger oss nå.

Barnehageopprøret er i gang, men hvor er foreldrene? Tiden er i ferd med å renne ut før den nye bemanningsnormen skal vedtas i løpet av våren, og nå må foreldrene komme på banen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

En toåring som henger etter med språket, men som nettopp har lært seg å si «bok», kommer tassende med en diger dyre-bok og drar den ansatte i buksebeinet. Han sier «bok, bok». Han syntes det var ganske trist å si hadet til mamma i dag tidlig, men har nå kommet over det verste og forsøker å finne på noe annet å gjøre. Han vil gjerne lese. Det hadde vært så verdifullt om den ansatte kunne ta han i armkroken og lese akkurat nå. De kunne peke på dyr og lage morsomme dyrelyder. Både språklig, emosjonelt og kognitivt ville dette vært fantastisk. Men det går ikke. Den ansatte må nemlig tørke opp melkesøl og brødsmuler, og kollegaen må skifte bleier. Den tredje ansatte har ikke startet vakten sin enda. Eller er syk. Eller i leder-møte. Eller har pause.

Barnehageansatte kjemper daglig, for dine og mine barn, i Barnehageopprøret 2018 og gjennom kampanjen #uforsvarlig. De kjemper for å få flere voksne i barnehagen, slik at alle barn kan bli sett - hver dag. De kjemper for at målene i rammeplanen faktisk skal realiseres og ikke bare være velformulert ønsketenkning. De lever nemlig med en konstant opplevelse av underbemanning, selv om de allerede følger den foreslåtte bemanningsnormen. Ønsket deres er tydelig: flere hjertevarme og dyktige voksne i barnehagen.

Dette er saken

Kunnskapsdepartementet har lagt frem forslag om en lovfestet bemanningsnorm, som skal sikre det Kunnskapsminister Jan Tore Sanner kaller «god nok» bemanning i alle barnehager. Det er i utgangspunktet veldig positivt. Problemet er at normen de foreslår er altfor lav, og tar ikke hensyn til at de ansattes vakter skal spres utover nærmere ti timers åpningstid, pauser, rapportering og møter. De foreslår en ansatt per tredje barn under tre år og per sjette barn over tre år. Representantene for Barnehageopprøret 2018 mener at dette ikke er godt nok. Kunnskapsministeren hevder at de fleste barnehager i dag har lavere bemanning enn i forslaget, slik at den nye normen vil være et solid løft for hele sektoren. Barnehagelærer Anniken Myrnes har fremlagt nye tall fra 2017 som viser at 73% av landes kommuner allerede følger den foreslåtte normen. Det blir således ikke et «solid løft for hele sektoren». Jeg skrev selv en oppfordring til Sanner i Dagsavisen tidligere i vinter, der han svarte ved å gjenta seg selv og, i min mening, gjorde han det tydelig at han ikke lytter til barnehageopprøret og ikke tar stilling til #uforsvarlig-kampanjen.

Hva er god nok bemanning?

«God nok» bemanning vil variere fra barnegruppe til barnegruppe, og er avhengig av at barnehagene har økonomiske midler til å bemanne i forhold til deres aktuelle situasjon. Det har de ikke, og det får de heller ikke med nye forslaget.

En krevende barnegruppe krever flere ansatte. Jan Tore Sanner sier at det er barnehagens ansvar å se an gruppa og sørge for «god nok» bemanning, men det skjer ikke i dag, så det er ingen grunn til å tro at barnehagene kommer til å bemanne mer enn hva minstekravet er i fremtiden heller. For barnehagen har ikke nok penger, og ikke høy nok status.

Politisk omsorgssvikt 

Vi har mye forskning som tyder på at investering i de første tusen levedøgnene er den som gir høyest avkastning sammenlignet med all annen investering i human kapital senere i livet. Dr. Allan Schore - psykolog og nevrovitenskaplig forsker - besøkte «Barnets Beste Konferansene» i Norge i fjor, der han fremla sine bevis på nettopp dette. Han spesifiserte at hjernen til små gutter er ekstra utsatt, noe som kanskje kan linkes til at guttene ofte henger etter på skolen. Dr. Schore var tydelig på at kuren for dette er noe så åpenbart som mer god, gammeldags kjærlighet i livets begynnelse.

Harvards Center on the Developing Child eller University of Minnesota CEED er andre eksempler på institusjoner som forsker på barndom og har fremlagt lett tilgjengelige og solide bevis for at de første tre til fem årene er den perioden i et menneskeliv der vi har aller størst mulighet til å påvirke i både positiv og negativ retning. Den er en «use it or loose it» situasjon, der hjernen er i enorm vekst. Både grunnlaget for barnets empatiske og sosiale evner, samt senere evne til læring og  livsmestring, legges i barnehageårene.

Jeg mener det er politisk omsorgssvikt når kunnskapsministeren ikke tar dette på alvor og ikke lytter til de barnehageansatte.

Blir ikke hørt

#Uforsvarlig-kampanjen har bydd på et enestående - og vondt - glimt inn i barnehagehverdagen og vi får ta del i mange ansattes opplevelse av utilstrekkelighet og underbemanning. Men, kjære med-foreldre, de som har hovedansvaret for våre barns emosjonelle og kognitive dannelse i hverdagen, mens vi foreldre er på våre egne jobber, de blir ikke hørt.

Det hjelper lite med en bachelor som barnehagelærer når du ikke rekker annet enn å tørke søl og ta av og på parkdresser.

Kun de som ser barna i barnehagen hver dag kan bekrefte om barnehagen er god nok. I #uforsvarlig har de ansatte talt. Budskapet deres er rystende. Nå må foreldrene bli med. Så må regjeringen høre.

Mer fra: Debatt