Aksjon: Royne Berget, Palma Kleppe og Frode Thorjussen mener bemanningen i norske barnehager er uforsvarlig lav. De håper foreldre med barn i barnehage vil engasjere seg i aksjonen de har startet. FOTO: JENS MARIUS SÆTHER

Vil vekke foreldre gjennom stor Facebook-aksjon

Barnehageansatte over hele landet mener det er uforsvarlig få ansatte per barn i norske barnehager.

Innenriks

 

Av Jens Marius Sæther og Karin Lillian Fladberg

Han (9 mnd.) bare gråter og vil sitte på fanget. Jeg har ikke tid til han nå, og hjertet mitt gråter. Tenker på mammaen hans som egentlig ikke ønsker å ha han i barnehage ennå, men stoler sånn på oss, vi er jo så flinke. Jeg blir kvalm.

 

Sitatet er hentet fra en av historiene som ansatte i norske barnehager har fortalt gjennom en Facebook-gruppe som heter «Barnehageopprøret». Siden midten av februar har det kommet inn rundt 250 ulike historier. Initiativtakerne bak aksjonen har oppfordret barnehageansatte til å fortelle hvordan de opplever hverdagen, uten filter. Fra hele landet har det strømmet inn beretninger, som i sum viser at veldig mye ikke er som det skal være i norske barnehager.

Ikke dekke over lenger

Palma Kleppe, Frode Thorjussen og Royne Berget sitter i aksjonsgruppa.

– Vi kan ikke stå inne for det tilbudet som gis barna i dag. Da må vi være ærlige og si det som det er. Vi kan ikke fortsette å dekke over virkeligheten. Det er blitt gjort i altfor mange år.

De forteller om et stort engasjement.

– Vi er blitt kontaktet av mange som sier: «Endelig er det noen som setter ord på det vi vet.» Bobla er i ferd med å sprekke. Selv om det gjør litt vondt å opplyse foreldrene om hvordan hverdagen faktisk er for barna, mener vi det er helt nødvendig.

Les også: Hva om du på 2,5 måned hadde hatt 12 ulike sjefer på jobben din?

Lov om bemanning

Målet med aksjonen er å sette søkelyset på bemanningssituasjonen i norske barnehager og hva som er konsekvensene av lav bemanning, både for barna og de ansatte. Til våren skal regjeringens forslag til bemanningsnorm behandles i Stortinget. For første gang skal det lovfestes hva som skal være en minimumsbemanning i norske barnehager. I forslaget fra Kunnskapsdepartementet heter det:

«Departementet foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum en ansatt per tre barn under tre år og en ansatt per seks barn over tre år.»

Kleppe, Thorjussen og Berget synes det er bra at det kommer en lovfestet bemanningsnorm, men de mener regjeringens forslag ikke vil løse det de oppfatter som en bemanningskrise som har utviklet seg over tid.

– Bemanningen som foreslås i normen, er omtrent som den allerede er i dag. Det er uforsvarlig siden vi i dag stiller helt andre krav til innholdet i barnehagene. Man viderefører egentlig bare en norm som har vært brukt siden 1970-tallet.

Mange av dem som har skrevet om hverdagen, har regnet på hvor mange timer i løpet av en dag en barnehageansatt vier all sin oppmerksomhet til barna. De skriver om utallige tidstyver. En ting er møter og pauser de skal ha. Så er det alt det praktiske som skal gjøres. De skal lage mat, rydde, gjøre rent, snakke med foreldrene, rapportere. I tillegg kommer sykefraværet. Mange barnehager setter ikke inn vikarer før det har gått 16 dager. Men selv uten sykefravær, er det ofte bare snakk om et par timer i løpet av en dag at det er bemanning tilsvarende det regjeringen har satt som et minimum.

– Det at så mange slutter, handler om arbeidsforholdene. Mange klarer ikke å stå i en jobb når man går hjem og vet at man ikke har klart å gi barna det de trenger. For mange dreier hverdagene seg kun om å slukke branner, sier Kleppe.

Les også: På tide med opprør i sandkassa

Realitet og rammer

Både Kleppe og Berget er ledere for hver sin barnehage. Begge er foreldrestyrt. De henter inn vikarer med en gang noen er syke.

– Men det går heller aldri rundt hos oss. De ansatte kunne skrevet om ting som er uforsvarlig hver eneste dag. Det er veldig trist å vite at man kunne gjort en mye bedre jobb med nok bemanning, sier Berget.

Les også: - Hva skal man med matte hvis man ikke mestrer livet?

Thorjussen, som underviser ved barnehagelærerutdanningen på Steinerhøyskolen, mener den reelle bemanningssituasjonen må fram i lyset.

– De ansatte gjør så godt de kan, men i realiteten er det helt umulig å oppfylle alle kravene i den nye rammeplanen. Barnehagelærere går ut i et spennende, men altfor krevende yrke slik situasjonen er i dag. Uforsvarlig handler om mer enn sikkerhet, det handler også om tid til å gjennomføre et pedagogisk opplegg og tid til å følge opp barn med ekstra behov.

De tre mener det må være et minimum at den nye normen sikrer at bemanningen er like god gjennom hele dagen, som også har vært et krav fra Utdanningsforbundet.

– Det betyr at man må ha en grunnbemanning som oppfyller normen hele dagen og at det tas hensyn til all tid som går med til møter, pauser og plantid.

Kleppe har jobbet i barnehagesektoren i snart 20 år. Hun mener arbeidshverdagen har blitt vanskeligere de siste årene.

– Alle kravene til dokumentasjon har ført til at arbeidet med barna kommer langt ned på lista. Det har ikke vært noe samsvar mellom de politiske kravene som stilles og den økonomiske kompensasjonen. Åpningstidene er utvidet og barnegruppene er blitt større uten at man har holdt bemanningen oppe. Barnehagene skal fylles opp med barn så foreldrene kan gå på jobb, men vi har glemt hva slags innhold barna skal ha i hverdagen. Hva vil vi med barnehagene?

Les også: – Sanner ga barna mine finger'n

– Svært urovekkende

Ellen Os, førsteamanuensis ved OsloMet – storbyuniversitetet, kjenner godt igjen mye av det som kommer fram i historiene fra de barnehageansatte.

– For få voksne, for mange barn. Det går igjen og igjen og igjen. Jeg mener det er svært urovekkende at de er så klare på at de ikke greier å gi ungene god nok omsorg, sier Os.

Hun har de siste årene jobbet med det store forskningsprosjektet «Blikk for barn», som har sett på hvordan det står til med kvaliteten i norske barnehager. Sammen med Elisabeth Bjørnestad, førsteamanuensis ved OsloMet, publiserte hun nylig noen av forskningsfunnene i en større artikkel i fagtidsskriftet «European Early Childhood Education Journal». Forskerne har brukt internasjonale kvalitetsvurderingsverktøy og kommet fram til at Norge ikke gjør det spesielt bra sammenlignet med andre land. Både på sikkerhet, hygiene og tilgang til leker scorer norske barnehager relativt lavt. Gjennom observasjon så de at barnegrupper kunne være helt uten tilsyn i opptil 20 minutter.

– Kvaliteten er på et moderat nivå og lavere enn vi hadde trodd. Vi kan ikke si så mye om årsaken, men vi ser at store barnegrupper fører til lavere kvalitet. Når vi spør barnehageansatte om hva som kan gjøres for å bedre kvaliteten, svarer nesten alle at bemanningen må økes og at gruppene med barn må bli mindre.

Hun er langt på vei enig i påstanden om at myndighetene ikke har gjort nok for å sikre at kvaliteten på innholdet i barnehagene holder det nivået som alle kravene skulle tilsi.

– Myndighetene har vært opptatt av kvalitet, men man har ikke vært villig til å betale for det. De siste årene har man også fått helt andre utfordringer enn tidligere. Barnesammensetningen har endret seg. I dag er hvert tredje barn under tre år. Med så mange småbarn i barnehager, kreves det mer av de ansatte enn tidligere, og derfor er det forståelig at de ansatte legger så stor vekt på at de er for få voksne til å gjøre en god jobb.

Kronikk (Royne Berget): – Vi trenger en revolusjon

 

Glimt fra barnehagehverdagen – dette forteller de ansatte

Jeg fikk ikke fulgt opp noen av barna som ville leke med meg eller fortelle meg noe den dagen. Vi fikk ingen hjelp fra de andre avdelingene som hadde nok med sine barn.

 

Jeg arbeidet som ringevikar (...) Det var den dagen hvor jeg var alene ute som voksen med 27 barn.

 

Vi er en avdeling med 24 barn og 3,5 voksne. Over halvparten av barna er treåringer.

 

Det blir brannslukking over alt. Ingen tid til å sitte ned med barna, lære de/hjelpe de med å løse opp i konflikter selv, observere hvordan de er i forskjellige situasjoner eller ta seg tid til å ha et barn på fanget i mer enn et halvt minutt.

 

På dager med ledermøter, foreldresamtaler, samarbeidsmøter og kurs har barna blitt passet, og jeg mener passet, av to assistenter som stort sett må prøve å slukke branner.

 

Jeg gråt på kontoret til styrer og fortalte at jeg ikke mestret jobben min. Jeg følte jeg sviktet barna og at barnegruppa var ute av kontroll. Jeg ble beroliget med at det var det berømte praksissjokket.

 

I perioder følte jeg at jobben min gikk ut på å passe på så ingen skadet seg. Jeg følte at jeg sjeldent fikk gjort jobben min, slik den var ment å gjøres.

 

 Mye gikk ut på å slukke branner istedenfor å forebygge. Det var fryktelig slitsomt og vondt å føle seg så utilstrekkelig og dette er grunnen til at jeg dessverre ikke jobber som barnehagelærer lenger.

 

 Det er også tilfeller av at vi bare er en tidligvakt på 2 avdelinger, da har jeg vært alene med 10 barn over 3 år og 4 ettåringer!!! Galskap og HELT uansvarlig!!

 

 I utetiden blir det tatt ut pauser. Det gjør at det er 2-3 ansatte ute, som skal se etter 48 barn.

«Jeg kjenner at jeg bare vil sette meg ned å gråte. Det gjør jeg også, i pausen min. Da sitter jeg på personaltoalettet og gråter.»

Les flere historier fra Barnehageopprøret på Nye Meninger. Dagsavisen har tillatt de ansatte å skrive innleggene sine anonymt, siden de ikke ønsker å stå fram grunnet jobbsituasjon. Vi kjenner identiteten bak initiativtakerne til gruppa.