I Dagsavisen 29. juli går Mette Nord, lederen i Fagforbundet ut og kritiserer private sykehjem, og mener at dette må kontrolleres. Jeg mener det er høyst oppsiktsvekkende at lederen av Fagforbundet kan kritisere hardtarbeidende mennesker på denne måten.
Fagforbundet lukker øynene for alle de kloke hodene og varme hendene som bidrar til å gi et best mulig tilbud til de eldre. Fordi disse menneskene er ansatt i privat sektor, blir de fremstilt som om de kun er opptatt av å tjene penger. Slik arbeidsmarkedet har vært en tid, burde Fagforbundet prise seg lykkelig over at mennesker med nødvendig kompetanse og ikke minst engasjement ønsker bidra – også i privat sektor.
Det er faktisk ikke slik at private aktører leverer et dårligere tilbud. Tvert imot har vi flere eksempler på private sykehjem som tilbyr fantastiske tilbud. Et godt eksempel er Fagerborghjemmet, hvor de eldre har tilgang på en rekke tilbud, som fotpleie og sansehage. Eller Manglerudhjemmet, hvor de har bygd opp både pub og restaurant. Når det gjelder andre grupper skriker gjerne hylekoret etter mer mangfold.
Hvorfor er mangfold og valgfrihet dødssynd innenfor eldreomsorg, lurer jeg på?
Flere av de private sykehjemmene har god bemanning. Likevel får de beskjed om å kutte stillinger. Ved Hovseterhjemmet har man latt beboerne bestemme selv når de skal stå opp, når de skal spise, og hva de vil fylle dagene sine med. Dette fordi de har ressurser til å tilby valgfrihet. Også velger man altså å endre på dette, fordi det drives privat. Jeg forstår ikke hvordan Fagforbundet kan kritisere private på denne måten når tilbudet de gir er så utrolig bra?
Fagforbundet mener at det er dyrere for skattebetalerne å tillate private sykehjem, og at pengene går rett i lomma på eierne. Dette er enda et eksempel på jakten på de private som jeg har pekt på tidligere. Private sykehjem er i flere tilfeller billigere enn de offentlige.
Det er en myte at privat automatisk betyr dyrere. Kanskje jeg i neste vending utfordrer Oslo kommune på å få innsyn i totalkostnaden på sykehjemsdriften? Alt fra snømåking og gressklipping til innkjøp av lyspærer og dopapir, og ikke minst sosiale kostnader. I det private er dette ofte ikke delt på ulike etater slik kommunen kan.
Det som derimot koster flesk for skattebetalerne er når byråden i Oslo bestemmer seg for å rekommunalisere de private sykehjemmene. Plassene hun ønsker å innføre er dyrere enn de private som allerede eksisterer.
Det aller viktigste for FrP er at de eldre får den alderdommen de fortjener. De fortjener et best mulig tilbud, og valgfrihet i hverdagen. Det er ikke hvem som tilbyr tjenesten som er avgjørende, men at tjenesten i seg selv er god nok. De eldre må få velge selv mellom privat og offentlig.
Det finnes eksempler både i det offentlige og private hvor man ikke har hatt tilfredsstillende resultater. Det blir faktisk konsekvenser for de private om tilbudet ikke er godt nok. Da velger man ikke å benytte seg mer av deres tjenester, og man finner heller noen andre som kan tilby noe bedre. Dette vet de private, og derfor prioriterer de å levere en best mulig tjeneste til de eldre.
De private må også være opptatt av at de ansatte trives. Derfor har de stort fokus på bemanning, tilfredshet og sykefravær. Unicare kunne rapportere at de hadde lavere sykefravær enn de offentlige hjemmene, og dette tyder på at de ansatte trives på jobb. De private har klart å finne gode løsninger for arbeidsplassen.
Hvorfor vil ikke Fagforbundet lære av de privates gode løsninger?
Hvis problemet virkelig er innsyn, så er svaret særdeles enkelt. Når de private inngår en kontrakt med kommunen, er det fritt fram for kommunen å stille et større krav til innsyn i kontrakten. Løsningen på dette «kjempeproblemet» er mye enklere å håndtere enn Fagforbundet og byråden fremstiller.
Det er også oppsiktsvekkende at byråden nekter å stille på møter med de private, når de ønsker å forklare og komme fram til en enighet. Dette er svært arrogant oppførsel, og en skam å være vitne til for dem som virkelig prøver å skape en verdig eldreomsorg. Hvordan kan man ha ansvar for et så viktig fagområde om man nekter å høre på alternative løsninger?
Nå må Inga Marte Thorkildsen og Fagforbundet slutte å gå i strupen på de private, og la dem gjøre jobben sin. La de skape livskvalitet og glede. Det aller viktigste er at de eldre har et best mulig tilbud. Om det er på private eller offentlige hjem, spiller ingen rolle. Det som spiller en rolle, er om de eldre er fornøyde.
Det er de eldre sine liv, og da må de få bestemme. Ikke Fagforbundet eller byråden.