Nylig har det vært oppslag om at Norlandia Care, som blant annet driver barnehager og sykehjem, har tatt ut et overskudd på 102 millioner kroner. Tidligere i sommer var jeg i NRK-debatt med direktør for Norlandia barnehager, Kristin Voldsnes. Da sa hun følgende: – Vi stikker ikke profitt i lommene. Det som tas ut er i snitt en prosent. Det går til å dekke renter og lån. Med andre ord, litt av en millardbutikk brødrene Kristian og Roger Adolfsen driver. Norlandia-konsernet har nesten all sin finansiering fra det offentlige, dine og mine skattekroner. Fra 2011 til 2013 økte eierne sine skattemessige formuer med 200 millioner kroner. Fagforbundet mener dette er uakseptabelt og feil bruk av skattebetalernes penger.
Det er fristende å spørre de to milliardærene, som sa til VG: «Vi har nesten ikke tid til å bruke penger», om ikke de burde bruke mer på bedre kvalitet på sykehjemmene og barnehagene de allerede driver, enn å ta utbytte. Kunnskapen om profitten de kommersielle selskapene tar ut på å drive offentlige velferdstjenester, burde få politikere, også fra Frp og Høyre, til å stoppe denne praksisen.
Fagforbundet støtter derfor Oslos helsebyråd, Inga Marte Thorkildsen (SV), når hun varsler at hun vil dobbeltsjekke at hver krone som bevilges til velferd, faktisk går til velferd. At Thorkildsen krever full kontroll over kommunens pengebruk, er mer ansvarlig enn kontroversielt. Bård Hoksrud (Frp) derimot omtaler det hele som «et korstog mot private» og forsvarer de kommersielle gigantene ved å si at «de må tenke på en annen måte» fordi «pasientene og pårørende er kunder». Hovedproblemet til Hoksrud og regjeringa kan virke som om at de ikke bryr seg om hvordan skattepengene brukes. Dersom det stemmer, har vi et problem.
Bård Hoksrud utviser en sjelden naivitet overfor private selskaper når han tror det å «levere regnskap til Brønnøysundregistrene hvert år» sikrer nok innsyn for å kunne følge pengestrømmene. Uten sammenligning for øvrig, så har sakene om Panama papers og Gabriel Zucmans utregninger om at 60.000 milliarder ligger skjult i skatteparadiser vist hvor kompliserte disse selskapsstrukturene ofte er. Derfor er det bedre at vi er føre var og hindrer at flere velferdstjenester overtas av private, kommersielle selskaper. Det er først da vi får mer igjen for pengene!
Det finnes mange eksempler på at konkurranseutsetting og privatisering av offentlige velferdsoppgaver ikke er en god oppskrift. En sak er at de private selskapene ikke driver med offentlige tjenester av ren veldedighet, men skal tjene penger slik Norlandia-saken viser med all tydelighet. Det viser seg også at de private, kommersielle tilbudene er mer utrygge, de kan til og med gå konkurs.
Likevel fortsetter regjeringen å iverksette sine planer og legge til rette for å slippe de kommersielle selskapene til i offentlig sektor. Høyre- og Frp-regjeringen mener at det ikke er forskjell på produksjon av velferdstjenester og andre tjenester, men hva skjer om en kommersiell skole, et sykehus eller en barnehage går konkurs?
Jo, da er det brukerne som får problemet i fanget, de ansatte står uten jobb og det offentlige må stable et nytt tilbud på beina. Derfor er det stor risiko for samfunnet å overlate velferdstjenester til kommersielle selskaper. Eierne av selskapet derimot går som regel fri og, som vi ser, noen ganger med lommene fulle av skattepenger.
En sentral forskjell på velferdstjenester og andre tjenester er at velferdstjenester er viktigere i folks liv enn andre tjenester. Velferdstjenester skal sikre befolkingens velferd. Dersom din lokale barnehage eller skole går konkurs, har det mer alvorlige effekter for lokalsamfunnet enn dersom den lokale frisøren legger ned. Det er blant annet på grunn av dette at vi i Norge har valgt å finansiere de grunnleggende tjenestene i fellesskap over skatteseddelen.
Offentlig drift sikrer innbyggerne mot den risikoen det innebærer å overlate velferd til kommersielle selskaper som kan gå konkurs. Kommersielle selskaper har ikke den samfunnsmessige forpliktelsen til å levere et tilbud til befolkningen som det offentlige har.
De har ikke noe ansvar for å innfri alle innbyggernes rett til et likeverdig tilbud.
Fagforbundet er motstander av privatisering og kommersialisering av viktige samfunnstjenester fordi vi mener at det utsetter samfunnet for unødvendig risiko. Det sentraliserer tjenestetilbudet, overfører makt fra kommunestyrer til konsernstyrer og fører til at skattepenger, som bør gå til felleskapet, heller går til privat profitt. Det betyr ikke at vi mener at det offentlige alltid driver godt. Det er store forbedringspotensialer i offentlig sektor, blant annet når det gjelder organisering og ledelse. Når det offentlige eier og driver, er det imidlertid et sammenfall mellom finansiering, kontroll og risiko. Da kan vi i tillegg påvirke og presse fram endringer gjennom demokratiske kanaler. Det er langt vanskeligere overfor kommersielle selskaper, der det ikke er innsyn i hvordan de driver – fordi markedskonkurransen gjør informasjonen til bedriftshemmeligheter.
Fagforbundet mener derfor at løsningen er en forsterking av den demokratiske kontrollen og et tettere samarbeid mellom brukere, ansatte og offentlige eiere.