Ytre høyre inn i varmen igjen

Sebastian Kurz (31) ble utenriksminister i en alder av 27 år. I morgen kan han bli Østerrike nye kansler – og ønske det ytre høyre velkommen inn i regjeringskoalisjon igjen.

I regjering?

Får den siste målingen før valget rett, vil det konservative sentrumspartiet i regjering, Det østerrikske folkepartiet (ÖVP), få 33 prosent av stemmene. Partiet har kristendemokratiske røtter, og sammenlignes med tyske Angela Merkels CDU.

Høyrepopulistene i Frihetspartiet (FPÖ) kan komme på andreplass, med 27 prosent, foran sosialdemokratene i SPÖ, som sitter i regjering og kan ende opp med 23 prosent.

Men det er langt fra første gang at ett av Europas eldste høyrepopulistiske partier er aktuelle for regjeringsmakt.

Les også: – Vi kan ikke late som om ting ikke angår oss

Slitasje

Den unge kansler-favoritten Kurz i VPÖ, som har flyttet eget parti til høyre, ser ut til å velge ytre høyre fram for sosialdemokratene. Det bryter med årelang tradisjon med en storkoalisjon mellom konservative ÖVP og sosialdemokratene, sier Wolfango Piccoli, president for byrået for risikoanalyse, Teneo Intelligence, ifølge NBC. Koalisjonen mellom ÖVP og sosialdemokratene er preget av sterk koalisjonsslitasje og interne stridigheter.

Det går så dårlig at det må holdes valg i nasjonalforsamlingen – ett år tidligere enn ventet, sier Elin Nesje Vestli, Østerrike-ekspert og professor ved Høgskolen i Østfold.

Det er ikke lenge siden det var presidentvalg, med flere valgomganger. I 2016 tapte nemlig populistene i FPÖ sin kandidat Norbert Hofer med åtte prosent mot den uavhengige kandidaten, og tidligere lederen av det grønne partiet, Alexander Van der Bellen.

– De fleste østerrikere har stemt flere ganger i løpet av to år enn de har gjort i løpet av sitt voksne liv. Nå ønsker folk en regjering som kan samarbeide, ikke bare krangle, sier Vestli.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Pionerer

Frihetspartiet omtales som pionerer for det ytre høyre i Europa. Det er Vestli enig i.

– De oppsto tidlig som parti, og har en utbygd politikk på mange områder. De er ikke et ensaksparti som populistene i AfD i Tyskland, og det blir for enkelt å si at de er et rent protestparti. De favner bredere enn AfD, sier Vestli.

Nå kan partiet ende opp med landets visekansler. Frihetspartiet var opprinnelig et liberalistisk parti, men under den nå avdøde Jörg Haider tok det en mer populistisk og innvandringskritisk retning – og havnet i regjering. Haiders foreldre var medlem av nazistpartiet, og selv ble han kritisert for å ta nazi-politikk og anti-semmitisme i forsvar.

Allerede under valget i 1999 fikk det 26.9 prosent, og slo da de konservative. Partiet havnet i regjering med ÖVP på 2000-tallet, takket være den omstridte politikeren Haider, som gjorde partiet til et folkelig, ytterliggående populistparti.

Men regjeringsdeltakelsen ble ingen suksess, og partiet slet med å bevare sin status som anti-elite-parti i regjeringsperioden 2002–2006. Østerrike ble også sanksjonert av EU for å ha sluppet populistene inn i regjering, sier Vestli.

Men partiet mistet stempelet som pariakaste i østerriksk politikk, skriver Deutsche Welle.

Gjennomslag

Populistpartiet har langt på vei fått gjennomslag for sin islamkritiske politikk. Forbudet mot ansiktsdekkende plagg er nå gjeldende lov i Østerrike. Partilederen Heinz-Christian Strache har bedt om innvandringsstopp til landet etter flyktningkrisen, noe som får støtte blant mange velgere. Han har i tillegg sammenlignet det mislykkede kuppet i Tyrkia med brenningen av den tyske riksdagen i Nazi-Tyskland.

Kanslerfavoritten Kurz har gitt partiet beskjed om at det må legge fra seg tanken om noe «Öxit» (østerriksk utgang fra EU), dersom de skal sitte i regjering med ham. Strache har nå også åpent avvist noe «Öxit».

Men partiets euro-skepsis kan by på problemer for Frankrikes Emmanuel Macron og Tysklands Angela Merkels EU-reform.

– De er kritiske til Merkel. FPÖ ønsker også endringer i EU. Men de vil ikke gå ut av unionen, tror Vestli.

Kommer det innvandringskritiske og islamfiendtlige partiet i regjering, vil det presse på for en tøffere linje for integrering av innvandrere og kontroll med EUs eksterne grenser. Samtidig er partiet enig med sosialdemokratene i velferdsspørsmål.

– Men de vil at sosiale ytelser skal deles inn i ulike kategorier, der mest skal gå til østerrikere og EU-borgere, og i mindre grad til tredjelandsborgere, sier Vestli.

I likhet med de tyske sosialdemokratene, må også de østerrikske sosialdemokratene trolig velge en ny retning.

– De må reorientere seg og stille spørsmålet: hvor er plassen for sosialdemokratiet i dag? sier Vestli.

Østerrike er et av landene i Europa der motstanden mot å ta imot flyktninger har vært sterkest. Landet ba Europakommisjonene om å bli unntatt fra EUs planer om å relokalisere 160.000 flyktninger etter å ha tatt imot 90.000 i 2015. De har problemer med å integrere flyktningene de har tatt imot til nå, sier Vestli.

Les også: En av tre muslimer synes det har blitt vanskeligere å være muslim i Norge

Pekepinn for eurosonen

Innvandringsmotstand har flyttet ÖVP mot høyre, men verken sosialdemokratene i SPÖ, de grønne i Grüne eller partiet Neos har flyttet seg til høyre, mener hun.

Imens mener flere analytikere mener EU sover i timen: Igjen kan Østerrike bli det landet i kjernen av eurosonelandene som har et populistparti i regjering, advarer Carsten Brzeski, en tysk sjeføkonom.

– På tampen av et år der populistpartier har truet hele eurosonens overlevelse, kan det østerrikske valget bli en interessant pekepinn for hele eurosonen: populismen er ikke død, men neste trinn for populismen er akseptabel populisme, sier økonomen.