Annonse
GIKK BORT: Fredsprisvinner Liu Xiaobo gikk bort torsdag etter lang tids sykdom.

Torbjørn Færøvik: – Liu Xiaobos navn vil skinne i vide kretser

Han tror navnet bare blir viktigere og viktigere i årene som kommer.

Annonse
Verden

Liu Xiaobo sovnet inn på sykehus torsdag, opplyser kinesiske myndigheter. 61 år gamle Liu led av uhelbredelig kreft. 

Liu ble i 2010 tildelt Nobels fredspris for sin «lange og ikkevoldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina».

Men tildelingen utløste rasende reaksjoner i Kina og førte til at forholdet til Norge ble frosset i årevis etterpå. Liu fikk ikke reise ut av landet for å motta prisen, og stolen hans sto tom under seremonien i Oslo rådhus. Kona Liu Xia ble da også satt i husarrest.

Kina kalte tildelingen «uanstendig» og beskyldte Norge for å belønne en dømt «kriminell.» Kineserne ville ikke akseptere at Nobelkomiteen er politisk uavhengig. og mente at den norske regjeringens håndtering av saken viste at den støttet tildelingen.

Først i 2016 ble forholdet normalisert da de to landenes regjeringer ble enige om en felles uttalelse der det ble fastslått at Norge ikke skal støtte handlinger som undergraver Kinas såkalte kjerneinteresser.

Les også: Fredsprisvinner Liu Xiaobo er død

– Norge strøk til eksamen

Forfatter Torbjørn Færøvik sier til Dagsavisen at Liu Xiaobos bortgang nok ikke kommer til å bety noe som helst for forholdet mellom Norge og Kina, men han synes det er beklagelig at Norge strøk til eksamen da det gjaldt.

– Regjeringen Solberg hadde en regjeringserklæring den tiltrådte på hvor det står at regjeringen vil holde menneskerettighetens fane høyt. Så styker de ved den første og store prøven. Det er synd, sier han og viser til regjeringens taushet i forbindelse med at EU krevde prøveløslatelse på humanitært grunnlag for Liu.

Han mener avtalen som ble inngått mellom Norge og Kina i desember i fjor, ikke er særlig heldig.

– Den kommer tilbake som en boomerang, og er etter mitt syn en dårlig avtale som binder Norge på hender og føtter og gir oss lite handlingsrom i forhold til Kina. Dermed blir regjeringen nesten taus. Det viser at Kina allerede har fått et uheldig grep på Norge.

Færøvik tror navnet Liu Xiaobo blir viktigere og viktigere i årene som kommer. Frihetsbrevet Liu ble dømt for – Charter 08 – peker ut en vei Kina må følge før eller senere, mener han. 

– Frihetsbrevet kommer til å vokse seg sterkere i årene som kommer. De kan ikke opprettholde et så sterkt styre i Kina over tid. Frihetsbrevet Liu Xiaobo tok initiativet til vil stå sin prøve og hans navn vil skinne i vide kretser. 

Mottok aldri prisen

Thorbjørn Jagland, som ledet Nobelkomiteen da Liu Xiaobo fikk fredsprisen, har gitt følgende uttalelse til NTB og på sin egen Facebook-side: 

«Liu Xiaobo kjempet for de universelle menneskerettighetene med fredelige midler. Nobelkomiteen som jeg ledet ønsket å understreke at kampen for menneskerettigheter er en viktig del av arbeidet for fred i verden. Det er trist å tenke på at Liu Xiaobo er den andre i Nobelhistorien som ikke har kunnet motta Nobelprisen fordi han døde i fengsel». 

Politikere kondolerer

Flere politikere har publisert kondolanser på sine respektive Twitter-kontoer.

Dagsavisen får opplyst via Erna Solbergs kommunikasjonsrådgiver, Arvid Samland, at Solberg kommer med følgende uttalelse: 

– Det er med stor sorg at jeg i dag har mottatt beskjeden om Liu Xiaobos bortgang. Liu Xiaobo var i flere tiår en sentral stemme for menneskerettigheter og Kinas videre utvikling. Mine tanker går nå til hans kone, Liu Xia, og hans familie og venner.

Jonas Gahr Støre, som tidligere har blitt beskyldt for å ville hindre at Liu fikk prisen, skriver på Twitter:

«Ved Liu Xiaobos død vil jeg uttrykke medfølelse med hans etterlatte. Han var et modig og tappert menneske som fortjener vår respekt».

Legger ansvar på Kina

Leder for Den norske Nobelkomite, Berit Reiss-Andersen, sier i en uttalelse at komiteen håpet til det siste at Liu Xiaobo ville bli løslatt for å kunne reise til utlandet for livsforlengende medisinsk behandling.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Med hele verden som tilskuere valgte kinesiske myndigheter i stedet å opprettholde isolasjonen av Liu Xiaobo, sier hun.

– Det hviler et tungt ansvar på skuldrene til kinesiske myndigheter for Liu Xiaobos tidlige død, står det i uttalelsen.

 

Annonse