Siste hilsen for Øst-Asias fred?

Tallenes tale er klar – de siste tiårene i Øst-Asia har vært eksepsjonelle. Etter 1979 har det ikke vært en eneste krig mellom landene i regionen.

– Og i 2015 ble bare 1,2 prosent av alle som ble drept i væpnet konflikt i verden, drept i Øst-Asia, sier fredsforskeren, historikeren og Asia-eksperten Stein Tønnesson.

Det til tross for at 30 prosent av verdens befolkning bor i regionen, påpeker forskeren, som tirsdag denne uka lanserer bok om den unike freden.

Kontrast til 70-tallet

Selv om freden i regionen har vart lenge, vet både forskere og befolkning at den ikke kan tas for gitt. Kontrasten er stor fra da Tønnesson vokste opp, og Vietnamkrigen – som i et ungt blikk syntes «å aldri ta slutt» – preget mediebildet. Vietnam var da bare den siste i en lang rekke kriger i Øst-Asia: Mellom 1839 og 1979 var det ikke et eneste tiår uten en alvorlig krig.

Fire tiår etter har andre regioner i verden blitt mer voldelige, men Øst-Asia har gjort historisk helomvending ved å holde fred lenger enn noen annen verdensregion. I kontrast til andre stormakter har soldatene i Kina og Japan ikke engang krigserfaring.

Men mye truer freden, advarer forsker Tønnesson ved Institutt for Fredsforskning, PRIO.

– Det som hindrer krig nå er vel nesten bare risikoen for store tap.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fem farer

Den største akutte trusselen er hissingen mellom Nord-Korea og USA om atomvåpen. Under Donald Trumps ledelse har USA tatt nye initiativ for å tvinge Nord-Korea til å stanse sitt atomvåpenprogram. De presser også Kina med handelssanksjoner for å vise muskler. Nord-Korea på sin side svarer med å gi «full gass». Flere naboland frykter konsekvensene.

– En risiko er at Nord-Koreas Kim Jong-un bruker atomvåpen mot Sør-Korea eller Japan, om han tror USA er i ferd med å angripe, sier Tønnesson.

Parallelt med den akutte trusselen, lurer andre farer, sier fredsforskeren.

Uløste konflikter om Taiwan samt i Øst-Kina og Sør-Kina-havet.

Nasjonalismen øker i regionen, spesielt i Kina og Japan.

Økt frykt i USA, Japan og andre land for Kinas voksende makt.

Svikt i troen på økonomisk fremgang.

Les også: Japanske medier: Nord-Korea og USA vil ha samtaler i Norge

Forklaringen på fred

Grunnen til at Tønnesson særlig peker på den femte faren er at han ser Øst-Asias politiske lederskaps aktive prioritering av økonomisk vekst – fremfor nasjonal rivalisering – som den viktigste forklaringen på at freden kom i stand og at den har vart så lenge.

Dette er konklusjonen han trekker fra det seks år lange forskningsprogrammet han og 30 andre forskere er i ferd med å avslutte.

– For meg er Japan modellen for overgangen til fred. De innrettet seg da de ble okkupert av USA, og så at de kunne gjenoppbygge landet sitt uten militærutgifter og få tilbake formell uavhengighet, med blant annet sin berømte grunnlovsparagraf 9 som forbyr Japan å ha en hær og får føre krig, sier Tønnesson.

Andre lands ledere så hvordan Japan lyktes og fulgte etter, sier fredsforskeren: Sør-Korea, Taiwan, Singapore, Indonesia, – fra 1978 også Kina og senere Vietnam.

Unikt forskningsprogram

Paradoksalt nok trues pilarene for denne freden samtidig med at resultatene fra forskningsprogrammet han har ledet presenteres i bokform. Dette er det aller første fredsforskningsprogrammet der fred i en hel region er satt under lupen.

Her har forklaringene som har blitt utforsket spent fra kultur – at de østasiatiske landene aldri har vært så interessert i å ekspandere, til kapitalisme – at utviklingen mot mer marked og handel har gjort landene mer avhengig av hverandre.

Men Prio-forskerens forklaring lener seg altså mest på aktive politiske veivalg – og ser derfor tendenser til økende nasjonalisme i politikken som en trussel mot freden.

– Jeg er ikke bare bekymret for Kina, men også for Japan, selve modellen for de andre landene, sier han.

Japan har hatt en fløy over mange år som mener at landet bør ha en egen hær og delta i krigføring. Nåværende statsminister Abe Shinzo tilhører den fløyen.

Tønnesson frykter også at dårligere vilkår for økonomisk vekst kan gi ytterligere grobunn for nasjonalismen.

Les også: USA åpner for forhandlinger om Nord-Korea

Hva velger Sør-Korea?

Det som uansett er sikkert er at frykten for krig kommer til å prege debatten og de politiske veivalgene i flere av landene i Øst-Asia framover, mener Tønnesson. I Sør-Korea er det allerede tilfelle. Når landet i dag går til presidentvalg, kommer mange av stemmene til å bære preg av uroen i kjølvannet av Donald Trumps uttalelser om Nord-Korea. De fleste sørkoreanere er negative til USAs trusler mot Nord-Korea, og mange er mot USAs nylig utplasserte rakettskjold i Sør-Korea.

Det har preget presidentvalg-debatten og vil innvirke på resultatet, spår både Tønnesson og flere internasjonale medier:

– Sør-Korea kommer sannsynligvis til å velge inn presidentkandidaten Moon Jae-in, nettopp på grunn av hans holdninger til Nord-Korea. Han er skeptisk til USA, og tilhenger av solskinnspolitikk overfor Nord-Korea. Han vil heller gjenoppta kontakt, kulturutveksling og noe økonomisk samarbeid i håp om at Nord-Korea gradvis vil forandre seg. Det liker mange i Sør-Korea som er skremt av hissingen mellom Nord-Korea og USA, og hva Nord-Korea kan finne på, sier Tønnesson.