Gjette-leken

Forhandlingene mellom den britiske regjeringen og EU om en reforhandlet avtale er inne i en viktig fase. Om de klarer å enes, kan et utkast i beste fall ligge på bordet ved toppmøtet 18. februar. Dermed er spørsmålet hvor tidlig en folkeavstemning kan holdes. Og ikke minst – når det passer best.

For det å finne den rette datoen for et viktig politisk spørsmål er nærmest en politisk kunst. Statsminister David Cameron må ta mange hensyn om han skal maksimere sine sjanser for å oppnå resultatet han ønsker. Cameron selv vil foretrekke å holde britene i EU – han må bare først få en avtale som kan forsvare det.

I så fall gjelder dette: å holde en avstemning før britiske velgere rekker å vende seg tilstrekkelig imot EU. De er blitt stadig mer negative.

For få dager siden sa Cameron at han ikke hadde det travelt, at det viktigste er å få en god avtale. Likevel er det mye som kan gjøre det risikabelt å vente. Gitt en avtale i februar spekuleres det i en avstemning i juni allerede. Men det kan bli for travelt rent praktisk. EU-kampen vil dessuten da overskygge regionalvalgene i mai.

I juli starter skoleferien, i august ligger folk på stranda. September er en mulighet. Men her er andre hensyn: en ny sommer med flyktningstrøm til Europa vil hjelpe exit-siden. EU-saken handler i stadig større grad om immigrasjon, selv om det da primært dreier seg om EU-migranter.

Cameron har gitt seg selv frist helt ut 2017. Men det året er heller ikke greit. Han vil unngå kollisjon med valgene i Frankrike og Tyskland. Dessuten vil krisene EU er inne i nå neppe gjøre det lettere å argumentere for å bli i EU etter hvert som månedene går.