Fremmed i eget land

NEW YORK (Dagsavisen): Hvorfor er fattige amerikanere så sterke motstandere av statlig støtte? Og hvorfor appellerer rike Donald Trump fra New York til kristenkonservative sørstatsvelgere?

Sosiolog Arlie Russell Hochschild forlot sin liberale boble på Berkeley University i California, og dro til den erkekonservative og fattige delstaten Louisiana i sør for å forsøke å svare på det «alle» venstreliberale lurer på.

Nå er den mye omtalte boka hennes «Strangers in their own land» nominert til National Book Award. Tittelen var ment å beskrive følelsen mange hvite konservative arbeiderklasseamerikanere kjenner på der jobber forsvinner og mistroen til staten er høy.

Men som liberaler, var det også følelsen Hochschild satt igjen med etter mange besøk i sørstatene.

– USA er et ekstremt delt land. Det er verre enn noen gang i min levetid. Jeg forsto ikke noe av hvordan høyresiden tenkte. Jeg ville ut av boblen og forsøke å se verden gjennom deres øyne, sier 76 år gamle Hochschild til Dagsavisen.

Les også: – Du ville blitt satt i fengsel

Polarisert

Hun dro til Louisiana. Sørstaten er blant USAs fattigste, med lavest utdanningsnivå, lavest forventet levealder, dårligst helse og skyhøy forurensning. Delstaten er helt avhengig av offentlige overføringer fra føderale myndigheter. Likevel er motstanden mot statlig innblanding stor, og støtten til Donald Trump høy.

Etter fem års research, og dybdeintervjuer med 60 personer, hvorav 40 står langt til høyre, har Hochschild kommet litt nærmere svaret på det store paradokset.

– De er klar over paradokset, de er ikke ignorante. Men for dem er staten den som lar andre folk snike foran dem i køen. De føler ikke de føderale myndighetene representerer dem, sier Hochschild.

Sosiologiprofessoren sier en er nødt til å lytte til det hun kaller en dypere historie, for å forstå motparten i et politisk delt land: Det handler ikke om statistikk eller fakta, men om hvordan de ser på verden og sin plass i den.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Alle har en drøm

– De har alle et sterkt ønske om å jobbe hardt for å oppnå den amerikanske drømmen, men ser hele tiden minoriteter komme foran dem i køen – afroamerikanere, kvinner og innvandrere. De føler seg selv som en minoritet, men de har ingen rett til å klage. Men dette er hvite menn som ikke har fått noe ut av sin privilegerte posisjon, sier Hochschild.

I sørstatene har flere velgere gått lenger til høyre i raskere tempo enn i resten av landet. For fire år siden stemte 39 prosent av hvite velgere i på Barack Obama. I Louisiana var tallet 16 prosent. Men det er ikke bare rasisme det handler om, sier Hochschild.

– Det er et raseelement her. Men det handler også om at mange føler de jobber hardt og gjør sitt beste, men blir forbigått. Det handler også om en dårlig styrt delstat.

Kommentar: Uten kvinner, ingen Trump (Heidi Taksdal Skjeseth)

– Eid av oljen

Louisiana er også blant delstatene i USA med høyest miljøproblemer. Den er mer eller mindre drevet av olje- og gassindustrien, og forurensningen er enorm. Menneskene Hochschild snakker med savner de rene elvene og innsjøene de vokste opp med. Likevel vil de ikke ha mer statlig regulering. Og de vil ikke betale mer i skatt.

– De ser at statlige reguleringer ikke fungerer, og i Louisiana har de rett i det. Delstaten er kontrollert av oljeindustrien. Så de statlige klageinstansene fungerer ikke og blir sett på som sløsing med skattepengene til folk som har lite å rutte med fra før, sier Hochschild.

I California og New York er det langt mellom tilhengerne til Donald Trump. I Louisiana leder derimot Trump med 16 prosent mot Hillary Clinton. Det er som om en hel verden skiller USAs liberale og konservative velgere.

Sjelden har dette vært tydeligere enn i årets valgkamp, der mistilliten mot motparten er enorm. På en samling nylig, kalte Hillary Clinton halvparten av Trump-velgere for «forkastelige». Men Clinton bør ikke vende disse menneskene ryggen, sier Hochschild.

– Mange av disse velgerne liker ikke egentlig Donald Trump. De reagerer på at han gjør narr av handikappede, de synes han er uhøflig. Men de føler det demokratiske partiet slett ikke bryr seg om dem. Dette er noe demokratene bør ta på alvor. Hvordan kan partiet som skulle være arbeidernes parti miste så mange arbeidere, spør Hochschild.

Hun anbefaler Clinton å forstå, heller enn å fordømme. Hun tror det viktigste hinderet er det hun kaller empati-veggen. Hun måtte selv legge bort fordommer og politiske alarmbjeller i møte med folket i sørstatene.

– Jeg ville forsøke å se verden fra deres ståsted, med åpne ører og åpent sinn.

– Fikk du det til?

– Jeg forstår langt mer av det nå enn før. Jeg vet fortsatt ikke om jeg har forstått alt.

Selv er Hochschild livredd for at Donald Trump faktisk skal vinne presidentvalget om en knapp måned.

– Jeg er livredd. Trump er en fascist i klovneklær, sier hun, på telefon fra Boston, der hun er i ferd med å avslutte en tre uker lang boklanseringsreise.

Deretter bærer det tilbake til Berkeley, til hennes liberale boble.

Disse har trukket sin støtte til Trump

Liste over sentrale republikanere som har trukket støtten til presidentkandidat Donald Trump etter lekkasjen av videoen hvor han kommer med kvinnefiendtlige kommentarer:
* John McCain, Arizona-senator og tidligere presidentkandidat.
* Condoleezza Rice, tidligere utenriksminister.
* Dan Sullivan, Alaska-senator.
* John Kasich, Ohio-senator og tidligere motstander i nominasjonskampen.
* Cory Gardner, Colorado-senator.
* Robert Bentley, guvernør i Alabama.
* John Thune, South Dakota-senator.
* Dennis Daugaard, guvernør i South Dakota.
* Brian Sandoval, guvernør i Nevada.
* Carly Fiorina, forretningskvinne og tidligere motstander i nominasjonskampen.
* Gary Herbert, guvernør i Utah.
* Mike Crapo, Idaho-senator.
* Kelly Ayott, New Hampshire-senator.
* Mike Lee, Utah-senator.
* Lisa Murkowski, Alaska-senator.
* Brian Sandoval, guvernør i Nevada.
* Shelley Moore Capito, West Virginia-senator.
* John Boozman, Arkansas-senator.
* Jason Chaffetz, Utah-senator. (NTB)