Verden

Derfor kan ytre høyre bli størst

Frihetspartiet (PVV) på ytre høyre fløy kjemper i tet foran valget i Nederland onsdag. I byen Almere er partiet allerede størst.

Bilde 1 av 4

ALMERE (Dagsavisen): – Geert Wilders sier det som det er, han sier det mange tenker, sier Nik van Wijhe.

Kollega Douwe Gnodde er enig, han skal stemme på Frihetspartiet (PVV) i valget om få dager i Nederland.

Det store spørsmålet – i tillegg til hvem som kommer til å regjere etter valget – er om partiet til Geert Wilders blir størst denne gang.

Les også: Gir klar beskjed til Wilders

Størst i Almere

I Almere er PVV allerede størst i lokalstyret. Almere er Nederlands nyeste by. Store deler av byen, som ligger en kort togtur unna Amsterdam, er hovedsakelig bygget på 1970- og 1980-tallet.

Kontrasten til Amsterdam, med sine karakteristiske skakke, gamle hus langs kanalene, er stor. Her ligger blokker og rekkehus som betongklosser spredt på et stort flatt område som bokstavelig talt er bygget opp på sjøen. Almere er blitt stadig større, og huser i dag nesten 200.000 innbyggere.

Men selv om PVV ble størst i det forrige lokalvalget i Almere, er det ikke en del av den lokale administrasjonen, og har ikke ordføreren. Slik kan det bli nasjonalt også i Nederland: selv om PVV skulle bli størst, ligger det ikke an til å få regjeringsmakt. De andre vil ikke samarbeide med partiet.

Statsminister Mark Rutte håper det ikke blir noe tema. Det er hans sentrum-høyre-parti, Partiet for frihet og demokrati (VVD), som kniver med PVV om bli størst. I det aller siste har oppslutningen rundt partiet til Wilders dalt noe på målingene, og Ruttes parti ligger såvidt best an.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Blir misforstått

Douwe Gnodde er likevel en av de mange som vil stemme på Geert Wilders, som har fått stor oppmerksomhet, også internasjonalt, for sine anti-islam-standpunkter.

Wilders vil forby islam i Nederland, stenge grensen for folk fra ikke-vestlige land og stanse bygging av flere moskeer. Han vil også ta Nederland ut av EU.

Douwe Gnodde og Nik van Wijhe er kolleger, de jobber med å sikre bygninger, og er på jobb i Almere sentrum denne dagen. Begge mener Geert Wilders blir misforstått av pressen og av mange nederlendere.

– Mange misforstår ham. Folk bør lese på hjemmesiden til partiet og høre på ham på TV, ikke bare lese det som blir gjengitt i aviser. Han vil først og fremst ha ut dårlige folk og terrorister, sier Gnodde.

Wilders har fått spesielt mye kritikk for spesifikt å ha trukket fram marokkanere. I desember ble han dømt i retten for å ha oppmuntret til hat og diskriminering av marokkanere, fordi han har lovet å redusere antall marokkanere i Nederland. I februar, da han startet valgkampen, trakk han igjen fram marokkanerne.

– Det er mye marokkansk avskum i Holland som gjør gatene utrygge, sa Wilders til pressen. Han understreket at han ikke mener at alle marokkanere er avskum.

– Hvis du vil ta tilbake landet ditt, og gjøre Nederland til et land for nederlendere igjen, da er det bare ett parti du kan stemme på, sa Wilders.

Wilders vekker hele spekteret av følelser hos velgerne. Ingen får større oppmerksomhet enn ham, og tilhengerne syns han er en stjerne. Men 53-åringen med den karakteristiske blekede bakoversveisen er også forhatt. Han har levd med 24 timers sikkerhetstjeneste rundt seg siden 2006. Han opptrer sjelden offentlig, og bruker da skuddsikker vest og har et stort sikkerhetsapparat rundt seg.

Les også: Wilders styrer unna

Mer kontroll

Douwe Gnodde sier han ikke er imot alle immigranter, og mener landet skal ta imot noen flyktninger.

– Man må se på grunnen til at de kommer, om det er krig eller andre ting, sier Gnodde.

– Jeg kjenner blant annet flere nigerianere som er flinke til å jobbe, de lærer språket og får seg jobb. Men jeg mener mange andre utnytter systemet her, det er for lett å få penger fra myndighetene uten å gjøre noe. Det går utover nederlendere, mener Gnodde.

Kollega Nik van Wijhe vil stenge grensene. Selv om han er positiv til Geert Wilders, vil han likevel ikke stemme på partiet – han skal stemme på Partiet for dyr (ja, det finnes et eget parti for dyrenes rettigheter, og det er representert i parlamentet).

Douwe Gnodde nøyer seg med å si at grensene bør kontrolleres bedre.

Les også: Ytre høyre kan vinne valget

Opp og ned

Men hvem er de typiske velgerne som støtter Wilders og hans politikk? Og – stemmer det at PVV er på kraftig frammarsj? Svaret er ikke svart-hvitt på noen av de to spørsmålene.

– For mange handler det om å beskytte nederlandske verdier, og noe av det viktigste PVV er opptatt av, er immigrasjon, sier Andrej Zaslove, assisterende professor i sammenlignende politikk ved Radboud-universitetet, i et intervju med Dagsavisen.

– Noen av PVV-velgerne føler seg ekskludert og ser ingen særlig framtid for seg selv. Men det er absolutt ikke slik at det alltid er de fattigste, de som føler seg økonomisk truet, som stemmer PVV. Og i 2012, da Nederland var midt i den økonomiske krisen, gikk oppslutningen til partiet ned, påpeker Zaslove.

I valget i 2010 fikk partiet 15.4 prosent. I valget bare to år etter, i 2012, gikk det ned til 10.1 prosent, og nå ligger partiet på rundt 15 prosent på målingene igjen, ifølge Peilingwijzer, som er en oversikt over gjennomsnittet av målinger. Partiet ble dannet i 2006, og har stort sett vært et enmannsshow siden: Geert Wilders ER partiet.

– Det kan nesten virke som at når ting går bedre, føler velgerne seg mer villig til å ta sjansen på andre partier enn de moderate etablerte, sier Zaslove.

Populistbølge

Ser man på en rekke vestlige land over tid, er det likevel ingen tvil om at populistiske partier, både på høyre- og venstresiden, har styrket seg kraftig på bekostning av de etablerte moderate partiene som i mange år har utgjort den dominerende maktbasen. I valget i Frankrike denne våren vil trolig Marine Le Pen fra Nasjonal Front gå videre til andre runde.

Vi må se både på langtids- og korttidseffektene når man skal vurdere PVVs popularitet, mener Andrej Zaslove.

– Wilders og PVV er en del av en større utvikling som vi har sett i flere land i Europa over de siste 10–15 årene, en framvekst av populistiske bevegelser, sier Zaslove.

– De tjener på de økte forskjellene i samfunnet, og økte segmenter av velgerne som er skeptiske til immigrasjon, integrasjon i EU og den politiske eliten. PVV er nå blitt en etablert del av nederlandsk politikk. Dermed har det også gått opp og ned slik det gjør for de andre partiene. Det har ikke vært en plutselig eksplosjon, sier Zaslove.

At partiet gikk ned i 2012 kan også forklares med at Wilders da hadde vært støttespiller til den sittende regjeringen ledet av Mark Rutte siden 2010, mener han. PVV trakk støtten i 2012, og det ble derfor utlyst nyvalg.

Flyktningkrisen i 2015 er en grunn til at PVV har gått fram de siste par årene, mener Zaslove.

Les også: Ap vil si opp fengselsavtale med Nederland

Utdanning skiller

Almere har om lag 30 prosent innbyggere med ikke-europeisk bakgrunn. De fleste av disse er fra Surinam, deretter Marokko og Tyrkia. Almere er en ganske gjennomsnittlig by sosioøkonomisk, verken spesielt fattig eller velstående, men det er langt billigere å bo her enn i nabostorbyen Amsterdam.

I noen av de andre områdene der PVV står sterkt, som for eksempel den idylliske småbyen Volendam, er det veldig få innvandrere. Likevel er skepsisen til immigrasjon stor i enkelte områder.

Én indikator skiller seg særlig ut når man skal se på hvem som støtter PVV: utdanningsnivået. Velgerne til PVV er gjennomgående lavere utdannet enn andre velgere, viser en omfattende demografisk analyse avisen The Financial Times har gjennomført, basert på resultatene fra det forrige valget i 2012. Jo flere innbyggere med lav utdanning et distrikt har, jo flere stemmer PVV, og omvendt med områder med høyere utdanning.

Forskjell på storbyene

Utdanningsnivået ser ut til å være en viktigere indikator enn om man har mange innvandrere rundt seg, ifølge studien i The Financial Times. På landsbygda og på mindre steder er det som regel en sammenheng mellom hvor mange immigranter området har og hvor mange som stemmer PVV.

Men dette gjelder ikke i storbyene. Mens PVV gjør det bra i storbyene Rotterdam og Utrecht, har partiet færre velgere i byene Amsterdam og Haag. Både Rotterdam og Amsterdam er byer med høy innvandrerbefolkning. Men Rotterdam er i større grad en industriby.

Wouter van der Brug, som forsker på høyrepopulisme ved Universitetet i Amsterdam, mener det er en kulturforskjell mellom storbyene.

– Amsterdam trekker til seg mange universitetsutdannede, og befolkningen er kulturelt sett mer åpen for mangfold, sier van der Brug til Dagsavisen. Han påpeker likevel at velgerne til PVV ikke bare er de lavest utdannede, men også folk fra «midtsjiktet».

Liker ikke tonen

I Almere sitter ekteparet Feikje og Jack Visser på utecafé og nyter den første vårsola i mars. De flyttet til Almere fra Amsterdam for seks måneder siden, men har ingen planer om å bidra til PVVs seier i Almere.

– Nei, noen må gå mot statistikken, ler Feikje Visser.

De er skremt og bekymret over retorikken til Wilders, og har valgt seg hvert sitt parti. Jack skal stemme på VVD, det sittende regjeringspartiet til statsminister Mark Rutte, Feikje på det kristendemokratiske partiet CDA. Hun er skeptisk til en del av de konservative standpunktene til CDA, men støtter partiet fordi det representerer en verdimessig motsats til Wilders på sentrum-høyre-siden.

– Vi trenger mer toleranse og mer gjensidig respekt, ikke mindre, sier Feikje Visser.

– Jeg liker ikke tonen i valgkampen som handler om å sette folk opp mot hverandre og bruke flyktningkrisen til å skremme oss. Det er logisk at vi tar vare på dem som flykter fra krig, mener jeg. Men det er mange som faller for det Wilders sier. Mange trenger en gruppe å klandre når det ikke går bra for dem, mener Visser.

– Oppfør dere!

Statsminister Mark Rutte har selv markert seg i valgkampen med å promotere en streng innvandringspolitikk. Rutte håper å ta mange av velgerne som vurderer PVV. Statsministeren satte for noen uker siden inn en annonse i landets største aviser med et brev til velgerne, der han ba innvandrere «oppføre seg normalt, eller dra».

Jack Visser mener Mark Rutte og hans regjering har gjort en god jobb, blant annet med økonomien, som nå går bedre etter krisen. Kona Feikje er ikke like fornøyd med statsministeren.

– Han gjør ikke nok for å hindre polariseringen i landet med retorikken sin, mener Feikje Visser.

Forsker Andrej Zaslove bekrefter at enkelte etablerte partier har tilpasset seg høyrepopulistenes agenda og er blitt mer kritisk til innvandring og EU.

– Ruttes rolle er vanskelig, og hans parti VVD er helt klart blitt mer innvandringsskeptisk. Rutte sier ting som er åpent for tolkning. Han er ikke åpent rasist, men trekker en grense i noen saker. Han bekymrer seg for PVVs posisjon, og prøver derfor å ta noen av velgerne som er skeptiske til immigrasjon og EU, men som syns at PVV er for ekstremt, sier Zaslove.

Rutte håper hans parti blir størst, slik at han kan prøve å danne en koalisjon med andre. Uansett hvem som vinner, er det helt åpent hva slags regjringskoalisjon Nederland vil få etter valget. Nederland styres alltid av koalisjoner.

Bak de to største partiene, PVV og VVD, følger en drøss partier av ymse størrelse: hele 28 partier konkurrerer om å få plass i parlamentet, og sperregrensen er så lav som 0.67 prosent.

– Nederland har alltid hatt mange partier, noe som gjør politikken fragmentert, men det er ganske stabilt likevel, sier Andrej Zaslove.

Får makt?

Geert Wilders mener de andre partiene er nødt til å samarbeide med PVV om det blir størst, selv om ingen nå vil det.

– Det store spørsmålet er om Geert Wilders egentlig vil ha makt eller ikke. Enkelte har påpekt at han neppe ville gjort alt dette om han ikke ønsket regjeringsmakt. Men om populistiske partier kommer for nær regjering, mister de en del velgere, sier Zaslove.

I Frankrike har Marine Le Pen gjort mye for å gjøre Nasjonal Front mer stuerent foran presidentvalget senere i vår. Det samme kan ikke sies om Geert Wilders. Ordene «marokkansk avskum» falt for bare få uker siden.

– Wilders har ikke moderert seg de siste årene, så jeg er i tvil om han ønsker regjeringsmakt, sier Zaslove.

Mer fra Dagsavisen