Kronikk: The Times They Are A-Changin’

Av: Odd Jo Forsell, Leder Stavanger Høyre

«The Times They Are A-Changin'» sang Bob Dylan for 50 år siden. Mennesket hadde ikke vært på månen. Vi hadde heller ikke farge-TV, PC, internett, Google, Facebook, e-post, mobiltelefon, GPS, digitale kamera, streaming av musikk og film, fibernett, elbiler, 3D og 4D, laser, sikkerhetsseler i bilene, motorveien, SUS, Lyse, Kvadrat og Madla Amfi. Erna var 5 år og Frp var ikke stiftet. Universitetet fantes ikke, ja ikke engang Distriktshøyskolen for dem som husker den. Forus var en myr med en flystripe fra krigens dager. Det tok en halv time å kjøre fra Stavanger til Sandnes. Skulle du til Rennesøy og Finnøy, var det en halv dagstur med båt. Det var den tiden ungene ringte på døren til kameratene for å spørre om de skulle være sammen og de faktisk fysisk var sammen, ikke bare virtuelt på Facebook eller Snapchat. Oljen var ikke funnet. Vi slet med å finne noe å leve av etter at kjøleskapet hadde gjort hermetikkindustrien overflødig. Sola hadde cirka 8000 innbyggere, Sandnes 27.000 og Stavanger 78.000. I dag er tallene 26.000, 75.000 og 130.000. Hå, Time og Klepp hadde samlet under halvparten av dagens innbyggertall. Men en ting hadde vi, dagens kommunegrenser!

LES OGSÅ: Krever gode Nord-Jæren-argumenter

Noen lokalpolitikere ser dessverre ikke at tidene har endret seg og at vilje til omstilling også gjelder kommunene, ikke bare for næringslivet. Her gjelder det for enkelte å bevare tingenes tilstand, ikke å utvikle til noe bedre. «Vi har det godt som vi har det i vår kommune. Hvorfor skal vi da slå oss sammen?» sier en del politikere. Selvfornøyde politikere er en bremse for utviklingen av Kommune-Norge. Hva med spørsmål som; kan vi bli bedre sammen? Hvordan kan vi lettest være framoverlente og innovative for å møte framtidens utfordringer? Hvordan kan vi best trekke til oss bedrifter for å skape nye arbeidsplasser? Hvordan kan vi best markedsføre oss som en turistdestinasjon? Hvordan kan vi sammen utvikle og fremme miljøvennlige løsninger? Hvordan kan vi bli en bedre og mer attraktiv arbeidsgiver?

For noen er det dessverre viktigere å fortsette som før. Dette til tross for at i Stavanger jobber 32 prosent av de sysselsatte utenfor kommunen, i Sandnes 54 prosent og i Sola 60 prosent. Vi bor i en kommune, jobber i en annen og bruker kultur-, idretts- og frilivstilbud i en tredje. Alle kommunene gir oss tjenester i de tre situasjonene. Da bør det være samme tjenesteyter. Det er altså greit å jobbe utenfor kommunen du bor i, men ikke å bo i den kommunen du jobber.

LES OGSÅ: – Navnet på storkommunen betyr lite

Snart vil kommunekartene i Norge se ganske annerledes ut. Større regioner utvikles, la oss håpe at Stavanger-regionen er en av dem, slik at vi sammen kan bygge større fagmiljøer, gi bedre tjenester og bedre konkurrere mot regionene i inn- og utland. Det er dette er som er viktigst for innbyggerne, ikke hvor rådhuset skal ligge eller hva kommunen skal hete. Sammen er vi sterke!

«Jeg kan ikke se et eneste godt argument for kommunesammenslåing», sier enkelte politikere! Her er 10 gode argumenter på rappen som gir bedre tjenester for innbyggere, næringsliv og kommunenes ansatte;

1. Større fagmiljøer gir bedre kvalitet på tjenestene og det blir lettere å rekruttere flinke fagfolk. I Stavanger har vi for eksempel doktorander for å utvikle tjenestene.
2. Bedre tjenester ved at spesialisttjenester kan bli enda bedre, for eksempel innen psykisk helsevern, spesialpedagogikk og demensomsorg.
3. Mer effektiv utnyttelse av ressursene.
4. Større gjennomslag overfor staten som landets tredje største kommune, kjøttvekten teller. Stavanger kan gå fra å være 4. største til 10., Sandnes fra 8. til 19., hvis vi ikke slår oss sammen.
5. Større overføring fra Staten, nærmere én milliard over 15 år.
6. Bedre og mer effektiv samlet arealplanlegging.
7. Bedre jordvern. Noen tror at ved en sammenslåing vil en bygge boliger på jordbruksjord. Alle undersøkelser viser at dette er en misforståelse.
8. Det er enklere for næringslivet å forholde seg til én kommune og lettere å få bedrifter til å etablere seg her i distriktet dersom vi står samlet utad.
9. Styrket lokaldemokrati ved at makt kan føres tilbake fra en del av de over 60 interkommunale selskapene til kommunestyrene.
10. Store besparelser i honorar/lønn til folkevalgte og administrasjon. Her snakker vi om flere titalls millioner.

Bedrifter må nå omstille seg og tenke innovativt, men det gjelder vel så mye kommunene. Det kan vi lettere gjøre i en større kommune. Blant annet på IKT kan kommunene ha mye å hente ved å ta i bruk nye løsninger. I helsesektoren utprøves dette. Enda mer vil det være å vinne på i størst mulig grad digitalisere søknadsbehandlingen, og gjøre kommunens arkiver og databaser i størst mulig grad søkbare for bedrifter og innbyggere. Slikt er lettere å gjøre i store kommuner enn i små.

Om noen år vil en nok se tilbake på debatten om kommunesammenslåing og si, var det virkelig noen som var mot dette? Og hvorfor var de egentlig mot? Fordi de mente de hadde det best med seg selv?

LES OGSÅ: Leder: Navnet kan avgjøre