Stavanger

Frykter 0-alternativet:– Smalhans uten bom

Fylkets samferdselssjef, Gottfried Heinzerling, frykter konsekvensene hvis politikerne ikke blir enige om Bypakke Nord-Jæren om en knapp uke.

Tirsdag 9. desember skal fylkestinget ta stilling til hvilket alternativ de ønsker å gå for i saken om Bypakke Nord-Jæren. Alle de tre forslagene som ligger på bordet innebærer å øke bompengesatsene, men det såkalte 0-alternativet bekymrer politikerne stadig mer.

– Vil fører til omfattende kødannelser
Det alternativet inntreffer hvis politikerne ikke blir enige. Dagens bomring opphører 1. januar 2017, og hvis det ikke blir enighet om en finansieringsplan for Bypakke Nord-Jæren, opphører også inntektene.

– Ingen bompenger er ikke noe alternativ til Bypakke Nord-Jæren, da blir det smalhans. Utover statlige bidrag nevnt i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP) og i forhold til kommende bymiljøavtaler henvises Stavanger-regionen til et spleiselag basert på bruk av bompenger. Alle prosjekt nevnt i NTP og relevant for en bymiljøavtale krever et regionalt finansieringsbidrag. Uten bompenger er regionen ikke i stand til å kunne levere et slikt bidrag, sier samferdselssjef Heinzerling til RA.

I notatet om 0-alternativet fylkespolitikerne har fått støtter Heinzerling seg til prognoser fram mot 2040 som tilsier at befolkningen i regionen kan vokse med 3500 personer per år. Det tilsier 14.000 flere reiser en vanlig hverdag på regionens transportnettverk.

– I 2040 vil det være nesten 100.000 flere innbyggere, og det betyr 380.000 flere reiser en vanlig hverdag. Hvis regionen ikke bygger ut sin infrastruktur, vil veksten skape svært dårlige tilstander, med langt mer omfattende kødannelser enn i dag, sier Heinzerling.

– Smertegrensen er nådd
Samferdselssjefen sier at regionen vil miste regional konkurranseevne med andre storbyregioner nasjonalt og internasjonalt uten bypakken, men leder for aksjonsgruppen Nei til mer bompenger i Rogaland tror ikke på dommedagsprofetiene til Heinzerling.

– Det er betenkelig at politikerne ikke innser at dagens nivå er høyt nok. Det vokser fram bompengegrupper over hele landet, og før eller senere må politikerne ta et hint og jobbe for mer statlige midler, sier Morten Lillesand.

Aksjonslederen forteller at heller ikke de støtter 0-alternativet, da de innser at bompenger har kommet for å bli.

– Vi har ingen problemer med å videreføre dagens bompengeløsning, men ber politikerne være kreative og finne gode løsninger, da smertegrensen allerede er nådd, sier Lillesand

Heinzerling har forståelse for flere av nei-sidens argumenter, men er ikke enig i dem.

– Jeg skjønner argumentet om at rushtidsavgift kan ekskludere noen fra å kjøre bil i rushet, men samtidig er det heller ikke gratis å vedlikeholde veiene som kjøres på. Så hvorfor skal vi subsidiere de som bruker veien mest, da den største belastningen skjer i rushtiden, sier Heinzerling.

Han er nesten tilbøyelig til å ta imot hvilken som helst løsning, bare det blir en løsning.

– Vi har levert vår del av jobben, og nå er det opp til politikerne å bestemme. For oss er det litt julestemning nå, for det blir veldig spennende. Jeg håper først og fremst det blir en løsning, slik at vi kan gå i gang med arbeidet, sier Heinzerling.

Skuffet over notatet
Høyres Ragnvald Nilsen er skuffet over notatet om 0-alternativet, og mener politikerne har for lite informasjon.Fylkespolitikeren sitter i samferdselsutvalget og har i lengre tid bedt om mer informasjon om 0-alternativet.

– Jeg synes ikke det sto så mye i notatet, men det blir på et vis utvikling av regionen mot ingen utvikling. Kombinert med sterk befolkningsvekst, sier Nilsen.

Han hadde ønsket flere konkrete eksempler på hva bortfallet av bompenger har å si.

– Jeg trodde det kanskje ville stått litt mer om hva det ville bety for reisetider, kollektivandel og lignende. 380.000 flere reisende er mye, og hvor lang tid vil en bruke på dagpendlingen i regionen da? spør Nilsen.

Mer fra Dagsavisen