Fornøyelig opplevelse

«How» er laget som et kinderegg som består av tre deler. Første del er en form for Ikea-inspirert akt hvor de skrur forestillingen sammen med det som befinner seg i kassene ved hjelp av bruksanvisning.

Her er det Mareike Wang som gyver løs med å åpne pappeskene og montere sakene på plass med blant annet musikerne Mikael Olsson og Trygve Tambs-Lyche. Mens «lettvekteren» Olsson kan bæres ut av kassen så må Tambs-Lyche luftpumpes opp av Ikea-kassen. En fornøyelig akt skrudd godt sammen som det skulle vært gjort med unbrakonøkkel.

Reality-TV

I andre del har truppen gått løs på en form for reality-TV hvor Espen Hana og Svein Solenes legger ut om sine tidligere forhold til Wang. Noe som i innhold kanskje ble like tynt og realistisk som et virkelig reality-TV, men hvor de musikalske bidragene la lista på et langt høyere nivå enn det man ønsker å skylle ned i dass med Plumbo av reality-TV.

Her var det snakk om ekteskap og utroskap med de tre involverte i rollene. En konfrontasjon som endte i en form for innlevelse av de tre som neppe var moden for fredspipe, men mer for et abonnement på krisepsykiatri.

Siste akt var utvilsomt den mest eksperimentelle med både lidelse, død og en form for oppstandelse, og en frodige dirigent i Lars Funderud Johannessen som kan mistenkes for å ha inhalert både helium og slukt en teskje med amfetamin.

Befriende

Teaterkonsert er på mange måter en form for befriende underholdning så lenge den framføres av ensembler med kvaliteter. Her serveres mer av hvordan det kan gjøres enn hvorfor de gjør det. Kreativiteten til regissør Nikolaj Cederholm og hans medspillere er der, så vel med musikk som med sceneartisteri.

Mareike Wang stråler med sin stemmeprakt. Her nøyer de seg heller ikke med bare å bruke stemmer og instrumenter. Men alt fra kjøkkenmikser til klasking på kropper og mer enn det, samt en vidunderlig klinemusikk hvor de elskede biter seg sammen på samme munnspill. Scenografien er nesten kledelig beskjeden i hva som kunne forventes, men tidvis stilltiende vakker, og avsluttes med imponerende leirkrukker som setter et punktum for «How» ... og man lurer litt på hvordan det gjøres.