Droppet NM: – Et bilde på tilstanden

– Vi hadde ikke kommet til Spektrum uansett. Andre- og tredje runde koster ofte mye penger i reiseutgifter. Derfor droppet vi NM i år. Jeg har dessuten vært i finale fire ganger før, sier trenerveteran Gunnar Blombäck, ler litt ironisk, og fortsetter:

– Klart dette er et godt bilde på tilstanden. Vi skylder også forbundet noe penger.

Etter nedrykket i fjor står klubben ribbet tilbake. Åtte spillere er borte (Gøran Johannessen, Johannes Tveit, Edwin Fjeldtvedt, Giorgio Jancevski, Per Christian Værnes, Björn Lidén, Marius Ferkingstad og Johan Szybanov) og det må nok en gang bygges fra bunnen med lokale egenprodukter.

Lei gammel gjeld

For nå er Viking leie av gammel gjeld. Klubben har betalt ned en millionsum over to-tre år. Men skal de bli et stabilt innslag på øverste nivå kreves det at oppryddingsjobben blir gjort fullstendig og en gang for alle.

– Styret har gjort en fantastisk jobb med å få sanert gjeld i vår og i sommer. Vi har fått bort rundt 600.000 og har nå 1,5 millioner igjen å betale ned. Håpet er å være gjeldfrie i løpet av et par år, sier Blombäck.

Planene om å bli et topplag i Norge fra 2018–2019 ligger fortsatt løst i bunn. Men svensken innser at da må all gjeld bort.

Det betyr et liv på totalt sparebluss. Dermed ble NM forsaket. For sponsormarkedet er omtrent helt uttørket. Da må en tenke alternativt for å få bort gjeld og klare drift.

– Det er nesten ingenting å hente. Samtidig har vi også to andre klubber i nærheten som støvsuger opp hva de kan få av sponsorene. Vi må innse realitetene og jobber enormt mye dugnad for å få dette til å gå rundt.

eg tipper klubben får inn rundt 500.000 i året på den måten.

Samhold

Blombäck mener det også er fordeler knyttet til dette. Det skaper samhold på tvers av lagene i klubben. Samtidig bidrar både trenere og styret. Slik blir det familiefølelse av.

– Det bygger faktisk klubbfølelse og gir samhold. Det er ting som er mangelvare i vårt samfunn, mener han.

Når Viking seriestarter mot Haslum lørdag er det fort starten på et mellomår hvor utvikling av spillere er i sentrum. Klubben ønsker å vinne så mange kamper som mulig, men de eneste virkelig rutinerte er Ole André Lerang og Erik Rafoss.

En trøst er uansett at det kan bli interessant.

– Det blir hyppige lokaloppgjør med Nærbø og Sandnes i divisjonen. Det gjør det mer interessant for både de som ser på, spillere og sponsorer. Ingen vil se et lag som reiser rundt for å få juling i eliteserien, sier «Blommen».

Sandnes ser mot toppen

Dalibor Sedjak og Sandnes HK har denne sesongen satt seg som mål å bli et av de bedre lagene i 1. divisjon. For å ta steget er laget betydelig forsterket. Toppscorer Chris André Inglingstad er riktignok borte. Han har reist hjem til Østlandet og spiller 2. divisjon. Men Sandnes har beholdt alle andre og fylt på med fire nykommere.

– Vi har hentet André Eilertsen fra Nærbø, Max Kalliske fra tysk håndball, William Aar fra Charlottenlund og Fredrik Aksland fra SIF. På toppen av det er slovenske Bostjan Kavas tilbake etter langtidsskade, sier Sedjak.

Klubben samarbeider også med Sola HK og A-stallen skal toppes med fire juniorer derfra.

Selv om Inglingstad var sentral i å score målene de siste årene mener Sedjak at de ikke har merket noe savn i treningskampene.

– Slik disse har utviklet seg vil vi ikke savne scoringene hans i forhold til hvor mye bedre vi blir i forsvar uten ham. Vi scorer mindre, men har større bredde og slipper inn langt færre mål.

Sedjak syns at det er trist at det ikke er noen klar ener i håndballen lokalt på herresiden. Det mener han er dumt for utviklingen. Samtidig ser han fram til tidenes mest interessante sesong i 1. divisjon med tre lokale lag.

Klubben håper også på et løft på hjemmekampene. De har flyttet bort ifra Sandnes idrettshall og inn i den mer intime Vågenhallen i Sandnes sentrum. Her er det plass til 300–400 tilskuere. Men i lokaloppgjørene settes provisoriske tribuner opp. Da blir kapasiteten 1000.